Støttegruppene i nord møttes i vakre Kjerringøy i går og i dag for faglig påfyll og refleksjon. Med seg hadde de Eli Berg, Tuva Kolstad Hertzberg og Arnulf Heimdal. Støttegruppene er til for leger som sliter helsemessig, familiært eller arbeidsrelatert. De siste årene har de arbeidsrelaterte utfordringene økt.

Støttegruppesamling på Kjerringøy

I går og i dag er det seminar for støttegruppene i nord på Kjerringøy. Refleksjon og faglig påfyll er viktig når man skal gi råd og veiledning til kollegaer som sliter.

Støttekollegagruppene i Nordland, Troms og Finnmark har i flere år hatt regionale samlinger for faglig påfyll og inspirasjon. Denne gangen ønsket de å fokusere på alle de nye utfordringene en ser både blant fastleger og sykehusleger.

Arbeidsrelaterte utfordringer

De siste årene har støttegruppene sett klare tendenser til at legene sliter med arbeidsrelaterte utfordringer. Fastlegeordningen er under press, oppgaveoverføringen synes uoverkommelig og endeløs. Det kreves fra alle kanter, arbeidsdagene blir stadig lengere, rekrutteringen svikter, og det er veldig mye frustrasjoner å spore i kollegiet.

Sykehusleger har andre utfordringer; som økt krav til målbarhet, effektivisering, NPM mm. Felles er kanskje dreiningen til forbrukerperspektivet, pasienten har blitt «kunde». Det er økende krav om tilgjengelighet (også digitalt når det passer «kunden»), markedsstyrt utvikling og faget i andre rekke..? Legerollen og også legeidentiteten endres og påvirkes, kanskje også i uheldig retning? Hvordan skal vi klare å stå imot, evt tilpasse oss kravene om endring, samtidig som vi holder vår faglige fane høyt og opprettholder vår faglige integritet?

For å diskutere, reflektere og drlfte rundt disse temaene inviterte komiteen med seg Eli Berg, Tuva Kolstad Hertzberg og Arnulf Heimdal.

Hva er spesielt med legeyrket?

Leger har et risikoyrke hvor man vil komme til å gjøre feil. En av fire leger vil i løpet av sin karriere få en tilsynssak “mot seg”. Ofte er det ikke rom for
å drøfte vanskelige følelser omkring dette, enten pga. taushetsplikten og/eller organisasjonsmessige forhold, så som at det fra arbeidsgivers side ikke legges til rette for refleksjon og læring etter uheldige hendelser. I et grisgrendt land med små fagmiljøer blir allmennleger og andre privatpraktiserende spesialister i solopraksis gjerne sittende “alene med sitt”. Da kan vanskelighetene fort vokse seg store og ute av proporsjoner. Det er altså viktig å få til en mer hensiktsmessig hjelpsøking, å ha en kultur for åpenhet, skape rom for støtte – også når noe har gått galt. Å oppsøke en av de kollegiale støtteordningene kan være et skritt på veien til å rydde opp i det som kan oppleves som mentalt kaos – være seg i jobben eller privat. For å redusere den moralske slitasjen når noe går galt i yrkes- eller privatlivet, kan en saklig og grundig gjennomgang med en erfaren kollega bidra til å avklare både ansvar og eventuell klanderverdighet, og skape viktig læring.

Trenger du kontakt med de kollegiale støttegruppene, les mer om de her.

Villa Sana – hjelp til selvhjelp

Legeforeningen har også etablert Ressurssenteret Villa Sana som er lokalisert på Modum Bad i Vikersund, og er finansiert av SOP. Målsettingen er å bidra til
å styrke legers bevissthet i forhold til legerollen, forebygge utbrenthet og fremme legers helse og livskvalitet. Senteret skal også gi hjelp til selvhjelp for å forebygge psykisk sykdom som angst og depresjon. Leger og eventuelt ektefelle/samboer kan benytte seg av tilbudet ved Villa Sana når de trenger refleksjon og rådgivning på de påkjenninger som legelivet gir. Mange snakker om problemer i arbeidsliv, samliv eller fritid – eller av andre grunner ønsker å arbeide med seg selv og sin livssituasjon. Les mer om Villa Sana her.

Del gjerne!

Legg igjen en kommentar!

Les mer?