Det skrev Fugelli i boka Lege på Utrøst der han forteller om livet som lege på de to øyene ytterst i Lofoten.

– På Værøy og Røst kommer du nær målet: Intet menneskelig skal være deg fremmed. Du blir glad i det du erfarer av gode og onde og blandede liv.

Per Fugelli fikk påvist kreft med spredning i 2009 og døde i september 2017. Helt fram til han døde skrev han på boka Per dør og de siste månedene av livet hans ble dokumentert av regissør Erik Poppe i filmen Per Fugelli – siste resept.  Fugelli var en fremragende fagmann, formilder og forfatter som har satt dype og varige spor i norsk allmennmedisin og mange andre steder i samfunnet for øvrig. Han var raus med ros og språklige smykker, spesielt om allmennlegene, Værøy og Røst. Det er god grunn til å tro at tankene hans vi fortsette å være til glede og nytte på Røst legekontor og i helsetjenesten for øvrig, og på Røst arbeides det med en litteraturpark.

Verdenspremiere i aulaen

Fugelli og filmfolkene var på tre opptaksturer til Røst, og 13.januar tok de igjen turen for vise fram det ferdige resultatet for aller første gang. Til tross for at en av de mest folkerike familiene på Røst feiret dobbelt 80-årsdag i omsorgsstua på sykehjemmet den samme lørdagen var det helt fullt på verdenspremieren i skolens aula av røstværinger i alle aldre, mange av dem hadde kjent familien Fugelli siden 70-tallet. I salen satt gamle omgangsvenner, kolleger fra kommunehelsetjenesten, pasienter, jaktkamerater, fiskere og fans, på de første radene filmfolkene, enken Charlotte, generalsekretæren i Kreftforeningen og Røstkoret.

Æresborger og skarv over Røst

Under filmopptakene ble Røstkoret spurt om å fremføre Skarv over Røst, en sang som ble laget i forbindelse med utnevnelsen av Per Fugelli som æresborger av Røst kommune. Æresborgertittelen er en høythengende utmerkelse som før juli 2013 kun var tildelt de to herrene Walter Bosso og Michele Benetazzo for deres ekstraordinære innsats med å promotere tørrfisk fra Røst i Italia.

Sønnen Aksel beskriver begivenheten slik (1):

”Vi skifter til klær som ikke lukter sild og saueskitt og tar motorbåten fra Lyngvær til Røst. Det er lundefestival på øya. I dag skal far utnevnes til æresborger, men før han får medalje og diplom skal han holde foredrag i aulaen. Hele befolkningen er tilstede utenom nitti år gamle søster Johanne, hans trofaste medhjelper på sykestua i gamle dager, som avfeide invitasjonen med ”nei, han har e nu hørt nok av.”

Etter innspill fra Harald Broch, som i mange år har jobbet som lege på Røst, vedtok kommunestyret i 2015 å hedre en fjerde æresborger: Jordmor, sykehjemsbestyrer og trofast medhjelper Johanne Meyer Nilsen. På starten av 70-tallet hadde distriktslege Fugelli sin doktorbolig på Værøy, utekontoret på Røst var åpent noen få dager i uka og vaktansvaret var overlatt til søster Johanne. Hun er strålende beskrevet i Doktor på Værøy og Røst (2) og i begravelsen hennes i 2016 var meldingen på bårekransen klar: ”Farvel, heltinne. Per og Charlotte.”

Fagmann og formidler

Også med kroppen full av kreft var Fugelli intenst tilstede i norsk offentlighet gjennom mange år, og han var en populær foredragsholder. De siste årene snakket han mest om allmenne verdispørsmål og om sin egen sykdom og vei mot død, og Poppes film handler mest om dette.

Allerede på primærmedisinsk uke i 2012 hadde han begynt å holde avskjedstaler. Fra talerstolen kalte han de fremmøtte allmennlegene og medarbeidere for velferdsstatens smykker og lovet å følge med på allmennmedisin fra et kikkhull i himmelen. (3) Noen tenker kanskje på Fugelli som en samfunnsrefser, men han hadde en forbilledlig evne til å løfte fram saker og personer han respekterte og trodde på. Vi allmennleger må bare finne oss i å dele betegnelsen ”velferdsstatens smykker” med både sykepleierne (4) og sosialarbeiderne (5).

Løftet frem allmennmedisinen

Fugelli ble etterhvert professor i sosialmedisin, men han fortsatte å målbære en ukuelig stolthet og optimisme på vegne av det allmennmedisinske faget og fastlegene. I Utposten har Steinar Hunskår og Kirsti Malterud beskrevet hvordan ”Per F” gjennom mange års arbeid som akademisk skribent og leder har satt varige og viktige spor i norsk allmennmedisin (6). Han bidro blant annet til å løfte fram allmennmedisinen som et eget forskningsbasert fag og han var sentral i arbeidet mot en egen norsk lærebok i faget. Anleggene for både fag og formidling var åpenbare, totalt medvirket han til over 450 artikler og nesten 50 bøker med et imponerende spenn i tema fra Diare og obstipasjon i allmennpraksis til Pasienten jorden (7)

Fiskerens helsebok

Fugellis brede interessefelt og engasjement kommer tydelig fram i Fiskernes helsebok (8) fra 1984. Innimellom fem råd til den hjertesyke fisker, HMS-råd om antisklimatter og avsnitt om at fiskarlagsarbeid også er helsearbeid er det plass til sitater fra Petter Dass, Alexander Kielland, Gabriel Scott og fiskervisen Til havs stend vår hug.

Jeg har en kopi av Fiskerens helsebok i hylla på kontoret og gjør innimellom noen spede forsøk på å tyvlåne litt av forfatterens moralske autoritet og evne til folkelig formaning ved å dele ut en papirkopi av kapittelet om Fiskeren og tobakken.  I tillegg til mange fine røykesluttetips er innledningen meget effektfull (8):

”Tobakken har fra gammelt av vært en nytelse for fiskeren. Før gikk det mest på skrå, snus og karva blad. Nå røykes det helst rullings og sigaretter. Mange fiskere synes det følger trivsel med røyken. Røyken hører til sammen med Kaffelars og prat ved utror og på hjemtur og i små pauser mellom lange, kalde arbeidsøkter på feltet er det fint å kose seg med, ja varme seg på en røyk. Jeg har sjøl sett hvilken glede røyken gir mange fiskere og vil derfor ikke opphøye meg til anklager eller dommer. Men jeg vil at fiskeren skal vite om farene ved å røyke, slik at han kan velge på forstandig vis. Hvis fiskeren finner ut at nytelsen og trivselen ved røyken er større en helseskadene, og derfor velger å røyke, da vil jeg uten videre godta det. Ja, jeg vil til og med forstå det.”

Helse skapes utenfor legekontoret

Gjennom hele Fiskernes helsebok er det tydelig at forfatterens har en sterk tro på at fiskere og folk flest selv kan bygge god helse og gode samfunn, og at helsen blir fellesskapt, utenfor legekontoret.  Fugellis skarvejaktkamerat på Røst, Arnfinn Ellingsen, ble senere ordfører og statssekretær og ledet arbeidet med en offentlig utredning om folkehelse som vektlegger nettopp dette. (9)

Ellingsen skriver i festskriftet til Fugellis 60-årsdag (7):

”Per har utvilsom funnet en klangbunn for sine meninger og holdninger i Røstsamfunnet. Det synes som om begge parter har beriket sin tenking gjennom samspillet mellom lokalsamfunn og enkeltperson. Den gjensidige respekten er helt åpenbar – og fruktbar.”

 Allerede i Medisinalberetningen fra Værøy og Røst fra 1971 kan man merke et tydelig engasjement for de sosiale forholds innvirkning på helsen, men også den karakteristiske humoristiske stilen som er både respektfull og rebelsk (10):

«Alkoholvanene er sunne og naturlige uten annet «misbruk» enn det en Lofotfisker fortjener etter en strabasiøs uke på sjøen»

Forelsket i det nordnorske

Det er tydelig at Fugelli hadde et spesielt forhold til Nord-Norge og nordlendingene. Avisa Nordlys valgte å publisere en ”nekrolog” allerede i mai 2016, over et år før han faktisk døde. Artikkelen ble en klikkvinner på nettet, Fugelli selv synes dette var festlig og leser utdrag av teksten i filmen (11):

”Verdiene nordpå var forenlige med det han søkte –  ærligheten, gjestfriheten, ydmykheten, det saftige språket, menneskenes forhold til vær og natur, hav og land, humøret, gleden, trollskapen, troen på seg selv. “Jeg lærte mye på universitetet, men mest har jeg lært på folkeuniversitetet – under mine år blant flotte folk i nord”, har Fugelli uttalt.”

Helse har lite med å dyrke det perfekte

Hva han lærte i nord beskriver han best selv i Lege på Utrøst (2):

”Værøy og Røst bringer deg nær livet, rått og uten pynt. Du erfarer på Værøy og Røst at helse har lite med å dyrke det perfekte å gjøre. Helse følger av å mestre trøbbel, tåle fare, skape trivsel gitt de muligheter far og mor og Vår Herre og kommunestyret og EØS reglene og havet og kjærligheten gir deg. På Værøy og Røst kommer du nær målet: Intet menneskelig skal være deg fremmed. Du blir glad i det du erfarer av gode og onde og blandede liv.”

Jeg har selv opplevd hvordan Per elsket å bruke god tid på nærbutikken og gå rundt og bokse folk vennskapelig i magen og dra røverhistorier ut av dem. Det går gjetord om den gangen han og Charlotte fortøyde i kaia ved butikken på høyvann og måtte be om kyndig hjelp da de flere timer senere oppdaget at båten hang som et slips i løse luften.

Røstværingene satte uten tvil pris på annerkjennelsen, særlig da Fugelli i en periode hvor mange nordlendinger følte seg sett ned på eller gjort narr av uttalte i avisen at ”Det er her de kloke bor!” Ordfører Ellingsen beskriver det slik: (7)

Kan hende er jeg forelsket og blind

”Røstværingene trykket uttalelsen begjærlig til sine bryst og brukte den for hva den måtte være verdt. Forstørrede kopier ble lynraskt hengt opp på Kommunehuset i butikkene og i mange hjem. De mer beskjedne, som ikke hengte utklipp på veggen gjemte dem trolig i skuffer og skap for så å ta dem, fram ved oppbyggelige anledninger.”

Anklager om at han innimellom bikket over i det romantiserende tok Fugelli ikke så tungt (2):

”Du prøver å være saklig, men det er forelsket du er. Ja vel. Kan hende er jeg forelsket og blind. Men bør ikke alle holde seg med en himmel på jorden? Har ikke alle godt av å ha mennesker og steder å være glade i, uten pro og kontra regnskap? Jeg tror ikke på himmelen der oppe. Men her ute falt himmelen ned en gang og dannet tre hemmelige punkter på kloden: Værøy, Røst og Utrøst. Så hemmelige at de ikke vises på globusen. Så hemmelige at Pietro Querini ble bedt om å senke stemmen da han i Vatikanet berettet om sitt skipsforlis på Røst i 1432 og fortalte paven at han hadde vært i Paradisets første krets.”

Litteraturpark på Røst

I 2014 fikk Røst kommune besøk av den italienske ambassadør til Norge, Giorgio Novello, som lanserte ideen om en litteraturpark på Røst med utgangspunkt i den venezianske adelsmannen Pierto Querinis og hans beretning om sitt møte med Røstsamfunnet. Historien om det dramatiske forliset som endte ytterst i Lofoten har blitt fortalt i flere romaner og gjennom operaen Querini, som skal settes opp for tredje gang i august 2018. Pietro Querini går også igjen i flere av Fugellis tekster, blant annet skriver Fugelli at grunnlaget for både doktorgrad og videre helsepolitiske engasjement var at han i tre samfulle år på Værøy og Røst observerte «ad modum Querini” (12) Jeg er med i den kommunale komiteen som skal utvikle litteraturparken og vi håper at dette kan bli en spennende måte å presentere også Fugellis rikholdige forfatterskap.

Takk og farvel

Før lyset ble slukket i aulaen hadde regissør Poppe gitt oss i publikum streng beskjed om at på verdenspremierer blir man sittende stille til rulleteksten er helt ferdig. I løpet av filmen hadde det gått både sus og latter gjennom salen etterhvert som kjente fjes og fjell og Fugellis ulovlige utstoppede ørn dukket opp på lerretet, men etter at Per og Charlotte forsvant ut av fokus for siste gang var det ingen som hadde problemer med å bli sittende stille. Poppe og Per hadde uten tvil klart å berøre hjemmepublikummet på Røst. Lokalradiojournalisten som var leid inn for å lede en samtale med regissøren etter filmen lurte på om noe var galt siden det var så stille med så mange røstværinger samlet på en plass.

Vi er mange som sitter igjen med gode minner og takknemlighet for Per Fugellis utrettelige samfunnsinnsats og for at han på sitt høyst særegne vis skrev både sitt liv og sitt fag.

 

Bibliografi

1. Fugelli, Aksel. PER Glimt av min far. Oslo : Cappelen Damm, 2014.
2. Fugelli, Per. Doktor på Værøy og Røst. Lege på Utrøst. Stamsund : Orkana, 2006.
3. PMU 2012 skapte begeistring og engasjement. Søndenå, Mona, Rutle, Tove og Sundar, Tom. 7, Oslo : Utposten, 2012, Vol. 2012.
4. Sykepleierne er velferdsstatens smykker. Norsk sykepleierforbund. Oslo : NSF, 20 november 2013. https://www.nsf.no/vis-artikkel/1362273/%20-Sykepleiere-er-velferdsstatens-smykker.
5. Per Fugelli (1943-2017): Professor Godt Nok. Liane, Vibeke. Oslo : Fontene, 17 januar 2014. http://fontene.no/nyheter/per-fugelli-19432017-professor-godt-nok-6.47.487256.d1d805b981.
6. Per Fugelli og allmennmedisinen 1943–2017. Malterud, Kirsti og Hunskaar, Steinar. 6, Oslo : Utposten, 2017, Vol. 2017.
7. Bjørndal, Arild og Nylenna, Magne (red.). Med makten i sitt ord. Festskrift til Per Fugelli på 60-årsdagen. Oslo : Unipub forlag, 2003.
8. Fugelli, Per. Fiskerens helsebok. Oslo : Universitetsforlaget, 1984.
9. Ellingsen, Arnfinn. Det er bruk for alle : styrking av folkehelsearbeidet i kommunene. Sosial- og helsedepartementet. Oslo : Statens forvaltningstjeneste, Statens trykning. NOU 18; 1998.
10. Tellnes, Gunnar. Medisinske beretninger fra Værøy og Røst. Værøy : Lofotboka, 1985.
11. Det varme medmennesket. Tonstad, Per Lars. s.l. : Nordlys, 24 mai 2016. http://nordnorskdebatt.no/article/hyllest-en-doende.
12. Fugelli, Per. Tilbake til huslegen – Søkelys på norsk medisin. Oslo : Gyldendal Norsk Forglag, 1975.
13. Gerhardsen, Anki. scenekunst.no. Bravissimo, Røst! [Internett] 4 august 2012. [Sitert: 28 jan 2018.] http://www.scenekunst.no/sak/bravissimo-rost/.
14. Querini Opera, Querini Hall, Røst, Norway – review. Apthorp, Shirley. London : The Financial Times, 6 august 2014.