Mye uklart i ny spesialiseringsordning

Espen Waage Skjeflo er LVS-representant i styret i Nordland Legeforening, og en av de 465 legene som til høsten skal i gang med første del av sin spesialisering. 

Mye i den nye tredelte spesialiststrukturen er fremdeles uklart, og læringsmålene i LIS-løpet er fremdeles under revidering kort tid før det hele skal være i gang.

I starten av september 2017 går 465 leger i gang med sin spesialisering i såkalte leger i spesialisering 1 (LIS) (1). LIS 1 erstatter dagens turnustjeneste og er første ledd i det nye 2- eller 3-delte spesialiseringsløpet for leger. Yngre legers forening (Ylf) presenterte en oversikt over den nye spesialiststrukturen for sine medlemmer på deres årsmøte i Sandefjord i mai i år, og artikkelen bygger i stor grad på den oversikten (2).

Generelt er norsk spesialitetsstruktur og innholdet i spesialiseringen gjenstand for betydelige endringer. Mens del 1 erstatter turnustjenesten og har varighet på̊ 1.5 år, vil del 2 være en felles plattform for en rekke fag innenfor henholdsvis indremedisin og kirurgi mens del 3 vil være den fagspesifikke spesialiseringen (fig. 1).

Alle grenspesialiteter blir hovedspesialiteter, og spesialiteten innenfor generell kirurgi bortfaller. Det blir opprettet en ny spesialitet i akutt- og mottaksmedisin.

Nåværende prosedyrelister og målbeskrivelser erstattes med læringsmål, med tilhørende læringsaktiviteter. Læringsmål for del 2 og del 3 er i skrivende stund ikke endelig fastsatt, men det er varslet at læringsaktiviteter ikke vil være obligatoriske. Ph.D. vil i utgangspunktet ikke lenger telle som en del av spesialiseringen. Alle spesialiteter vil ha felles tverrgående kompetansemoduler med temaer som for eksempel etikk, kvalitet, pasientsikkerhet og systemforståelse. Gruppeføringen av sykehus opphører og det er satt en minstetid på̊ spesialisering på̊ 6,5 år.

Figur 1: Oversikt over den nye spesialistordningen. Fra www.lis-utdanning.info – presentasjonen ”Ny ordning for spesialistutdanning for leger” (1)

I følge Ylf har det lenge vært enighet mellom Legeforeningen og myndighetene om å endre spesialistutdanningen for imøtekomme nye behov i helsetjenesten. Et overordnet mål fra Helsedirektoratets side var i den forbindelse at spesialiseringsløpene skulle bli mer strukturerte, veiledningen skulle styrkes og en skulle gjøre mer bruk av andre læringsformer som e-læring og simulatortrening.

Imidlertid har læringsmålene for del 1 – som er de eneste som foreligger foreløpig – blitt betydelig endret siden innledende høringsrunder, der fagkombinasjoner er slått sammen og ren ordlyd har gitt vagere mål. Ved både å fjerne tidsrammene for avdelingstjeneste og i tillegg innføre løst definerte læringsmåI, er Ylf av den klare oppfatning at utdanningskvaliteten blir dårligere.

Det er samtidig viktig at læringsmålene for del 1 blir et godt nok utgangspunkt for målene i del 2 og 3. Både Ylf og Legeforeningen har vært tydelige overfor Helsedirektoratet og HOD om dette. Man er derfor nå̊ i en prosess der læringsmålene revideres.

Like fullt bærer prosessen preg av at spesialiseringsløpene skal effektiviseres, noe som i så fall er helt i tråd med økte effektiviseringskrav i helsevesenet for øvrig. Blant annet har arbeidsgiver fått mulighet til å bestemme hvilke læringsaktiviteter som skal tilbys i del 1 fremfor at visse vesentlige aktiviteter er obligatoriske, som først foreslått.

Her kan det da godt tenkes as mer ressurskrevende aktiviteter nedprioriteres til fordel for eksempelvis billigere og rent teoretiske kurs. Heldigvis har HOD åpnet for å likevel gjøre noen aktiviteter obligatoriske. Det har også blitt forsøkt å fjerne krav til obligatorisk internundervisning i LIS-løpet, men etter sterk motstand fra Ylf og Legeforeningen har internundervisningen likevel blitt forskriftsfestet.

Mer beklagelig er det totale bortfall av tellende tjeneste for forskning i ny spesialisering. HOD argumenterer at dette har vært et rent rekrutteringstiltak mens Legeforeningen er av den klare oppfatning at forskningskompetansen også er klart styrkende for faget og spesialiseringen den inngår i. Dessverre har ikke Legeforeningen fått gjennomslag for tellende tjeneste, og slik jeg oppfattet diskusjonen på det siste Landsstyremøtet i Legeforeningen er det nå større interesse for å utdanne leger som kan inngå i lederstillinger og møte en stadig sterkere arbeidsgiverside. Like fullt er Ylf helt tydelige på at effektiviseringskrav ikke kan gå på bekostning av kvaliteten i spesialiseringen.

Det som er sikkert er at mye fremdeles er uavklart før de nye legene kan ta fatt på sin spesialisering, del 1 kommende høst. Blant annet skal en nylig nedsatt arbeidsgruppe ”vurdere eventuelle konsekvenser av endringer i spesialistutdanningen for rettighetene for turnusleger, leger i spesialisering del 1 og lønnskategoriarbeidet” (4).

YLF vil  avslutningsvis på følgende spesielt viktige fokusområder:

  • At læringsmålene for del 1 revideres slik at de blir klare, presise og fagspesifikke der det er hensiktsmessig
  • Å sikre gode læringsmål for del 2 og del 3
  • A sikre obligatoriske læringsaktiviteter i alle deler av spesialiseringen
  • A sikre nasjonale normgivende standarder om hvordan læringsmåleneveiledning sikres
  • oppnås og være tett på̊ RegUtene (5) så en nasjonal utdanning med god
  • Å bidra til at håndteringen av overgangsordningene blir gode for legene
  • som blir omfattet av disse
  • Å følge med på̊ at Helsedirektoratet bruker Legeforeningens
  • spesialitetskomitéer der det er behov

Referanser

  1. Fra ww.lis-utdanning.info
  2. Oversikten vil være tilgjengelig på yngreleger.no innen kort tid
  3. Arntzen E. og Sandset PM., Tidsskr Nor Legeforen, 2016; 136:898-9, DOI: 10.4045/tidsskr.16.0402
  4. Protokoll 2017 mellom DNLF og Spekter.
  5. Regionale utdanningssentra underlagt RHF-ene med ansvar for læringsaktiviteter

Del gjerne!

Legg igjen en kommentar!

Les mer?