Dagens avtaleverk har svært vide unntak fra arbeidsmiljøloven, og i flere kommuner følges ikke særavtalens anbefalinger om antall leger som bør inngå i vaktordningen.
Det følger av Fastlegeforskriften §13 at fastleger har en plikt til å delta i den kommunale legevaktsordningen. Det gis rett til fritak for leger over 60 år, gravide i siste trimester eller ved amming første året etter fødsel. Det kan også gis unntak hvis helsemessige eller vektige sosiale grunner taler for det. I særavtalen mellom KS og Legeforeningen legges det føringer på blant annet hvor mange leger som vaktene bør fordeles på. Særavtalen sier at belastningen ved legevakt normalt ikke bør være større enn 4-delt vakt og at det skal tilstrebes en belastning med minst 6-delt vakt.
Undersøkelsen om fastlegers tidsbruk fra 2018 viste at i kommuner med under 5000 innbyggere jobber fastlegene desidert mest legevakt og mange er langt unna 6-delt vakt. I kommuner med under 5000 innbyggere hadde legene som hadde legevakter i snitt 37,7 timer vakt per uke i tillegg til ordinær praksis. 25% av legene hadde mer enn 52,8 timer og 10% av legene mer enn 99,6 timer legevakt per uke i form av enten tilstedevakt, hjemmevakt eller bakvakt. Leger som hadde legevaktarbeid hadde likevel ingen reduksjon arbeidstid i fastlegepraksisen. Dette tyder på at legevaktarbeid ikke kompenseres med å redusere annet pasientrettet arbeid.
Evalueringen av fastlegeordningen slo fast at fastlegene har fått økte arbeidsoppgaver og at arbeidsbelastningen har økt slik at mange nå opplever den som uhåndterbar. Legevakt har nok endret seg mindre, men den samlede arbeidstiden for fastlegene har økt. Dette er medvirkende til rekrutteringsutfordringene kommunene opplever. Færre leger ønsker seg en jobb med så lange arbeidsuker. Legevakt kommer for de fleste på toppen av en allerede overfylt arbeidsuke.
Legevaktarbeid er en viktig del av allmennmedisinen og er både spennende, utfordrende og lærerikt. For de som har kapasitet og overskudd bør det selvfølgelig være mulig å jobbe mye, men det kan ikke fortsette som en plikt slik det er i dag. Plikten fastlegene har til å delta i legevakt kombinert med unntaket fra arbeidsmiljøloven gjør at mange leger får svært mange timer legevakt per uke i tillegg til full jobb på fastlegekontoret.
Helseministeren har vært tydelig på at arbeidsbelastningen for fastleger har blitt for høy og at listelengden må ned. Det legges gjennom handlingsplanen for allmennlegetjenesten opp til at det skal bli flere fastleger og at det skal være attraktivt å jobbe som fastlege. Skal det bli tilstrekkelig attraktive jobber må legene gis mer kontroll over egen arbeidstid, og legevaktsbelastningen må tas med i vurderingen av samlet arbeidstid. Kommunene må i større grad enn i dag ta sitt ansvar for dette. De skal i følge særavtalen tilstrebe at legene ikke har hyppigere enn seksdelt vakt, men det strebes nok ikke så mye i mange av de mindre kommunene med dette, så lenge avtaleverket ikke gir tydeligere føringer. Mange leger opplever i dag også å måtte jobbe inn sin egen ferie da det ikke tas inn tilstrekkelig med vikarer i legevaktsordningen.
Det ble høsten 2019 brudd i forhandlingene med KS om ny særavtale nettopp grunnet vårt krav om å begrense unntaket fra arbeidsmiljøloven. Kravet var at vaktbelastning utover et gjennomsnitt på syv timer tilstedevakt eller 28 timer hjemmevakt per uke må avtales individuelt med den enkelte lege. KS mener dette ikke er gjennomførbart og ønsket ikke gjøre endringer i dagens vide unntak fra arbeidsmiljøloven. Særavtalen skal nå forhandles som en del av hovedoppgjøret til høsten. Det er på høy tid at en ser på fastlegenes samlede arbeidsbelastning – både på kontoret og på legevakt. Legevakt kan ikke fortsette å være en plikt så lenge det ikke finnes bedre avgrensninger enn de få som finnes i avtaleverket i dag.
Skal det være attraktivt å jobbe som lege, må det oppleves å være balanse mellom jobb og fritid. Balansepunktet er ulikt for hver enkelt av oss, men vi må i større grad selv få avgjøre hvor vi ønsker det skal ligge.