Legestreikens kostnader

Spekter har hatt lojale og motiverte arbeidstakere med imponerende arbeidskapasitet, lavt sykefravær – og kjærlighet til pasienter og fag. Men med begrenset streikerett er vi fanget i en tariffavtale som lønnsnemnda ikke vil røre.

Annonse for Norsk håndsprit

Hanne W. Kvarenes, avgått streikeleder

 

RIKSLØNNSNEMNDAS avgjørelse kan tyde på at legenes budskap ikke ble forstått. Jeg forsøker i stedet å snakke et annet språk. Økonomenes språk. Uten utdaterte begreper som «kollektive verdier» og «norsk arbeidslivsmodell».

For nå er oppgjørets time kommet. Nå må vi snakke om hva legestreiken egentlig kostet? Kostnader for hvem? Hvordan?

OMKOSTNINGENE dreier seg om:

Kostnad i tid for pasientene som måtte vente på utredning og behandling: Jeg håper inderlig det ikke kostet dem helse. Leger streiker ikke så ofte fordi vi kjenner dem som betaler mest.

Kostnad i penger. Tap som følge av avlyste konsultasjoner. Vakansbetaling. Prosjekter som stoppet opp.

Arbeidsgiver har også spart penger: Lønnskostnader for september–oktober. Penger spart på at virkningstidspunktet for årets lønnstillegg regnes fra konfliktens slutt i oktober i stedet for fra avtalens inngåelse.

ØVRIGE UTGIFTER. Her er historien om de andre kostnadene: Tap av en kapital som ikke var synlig i regnskapsbøkene. Marginene som Spekter og direktørene ikke skjønte at de hadde. Innskuddene som legene har betalt fra kontoene for familietid og nattesøvn. Kald middag på grunn av epikriseskriving mens transporten til sykehjemmet ventet. Samt prisen for å forberede undervisning på en søndag.

Nedenfor følger noen eksempler etter at jeg stilte kollegene noen spørsmål og fikk mange svar.

DUGNADSÅNDEN? Spørsmål 1): Har streiken påvirket ditt forhold til arbeidsplassen/arbeidsgiver?

∙ «Ja. Dugnadsånden, altruismen, følelsen av mening og tilhørighet har blitt truet. Dugnadsånden aller mest».

∙ «Streiken og opptakten til streiken har påvirket mitt forhold til arbeidsgiver i negativ retning. Det virker som at det snus på hver eneste krone i klinikken, mens det er fritt spillerom i ledelsesgruppen».

∙ «Jeg kjenner ikke den samme stå på-viljen som tidligere. Jeg er usikker på om dette (sykehuset/helsetjenesten) er stedet å bli pensjonist. Jeg gjør ikke lenger to ting samtidig – bare si hva jeg skal prioritere».

OVERTIDEN? Spørsmål 2): Har streiken endret måten du forholder deg til overtidsskriving eller ekstrainnsats på?

∙ «Jeg strekker meg betydelig kortere for arbeidsgiver nå og har ingen dårlig samvittighet for det, dessverre. Jeg kommer ikke til å løfte en finger ekstra dersom jeg treffer 200 overtidstimer i år, som jeg gjorde i fjor. Det betyr at blant annet internundervisning utgår».

∙ «Forsøker å skrive alt av overtid nå, mot mindre før. Jeg gjorde ikke noen innsats for å få dekket opp da vi manglet en lege på seksjonen».

∙ «Jeg jobber bare mine tilmålte timer – lar heller ting ligge selv om de ikke «burde det».

∙ «Jeg skriver nå ned stort sett alt jeg jobber ekstra og krever betaling for alt. Skjønner at jeg dolka meg selv og alle kolleger i ryggen før, da jeg ikke skrev opp noe. Sykehuset har spart mye, både på meg og mine kolleger hittil, men ikke nå lenger».

∙ «Jeg vegrer meg for å påta ubetalt ekstra, det vil si arbeid som ikke er relatert til klinisk arbeid, som undervisning av sykepleiere, delta i komiteer, registerarbeid og så videre».

∙ «Jeg har blitt bedre til å si nei nye arbeidsoppgaver».

TILLITEN? a) Har du tillit til Spekter vedrærende arbeidstakerforhold?

Ingen svarte ja, men besvarte spørsmålet slik:

∙ «Tilliten til Spekter som en organisasjon som skal «drive Norge», er enda dårligere enn før. Spekter har signalisert klart at de ikke ønsker dialog eller konstruktive forslag, men bruker sin tid og energi på å forsøke å snirkle seg gjennom lover og regler».

∙ «Null tillit».

∙ «Spekter har mye til felles med Trump-administrasjonen; «alternative fakta» og «fake news».

b) Lokal sykehusledelse? Gjengis ikke.

FREMTIDEN? Vurderer/har du vurdert å endre din arbeidssituasjon som følge av streiken?

  • «Jeg har vurdert å slutte. Har fått flere jobbtilbud som jeg har vurdert, men takket nei til. Har for mye ugjort her».
  • «Ja, har konkrete planer om overgang til … (privat helsetjeneste – min anmerkning )».
  • «Det er et drastisk skritt å bytte jobb, men jeg har tenkt tanken og er ikke alene om det».
  • «Absolutt».
  • «Ja, reduksjon i timetall kommer etter hvert».
  • «Ja, for første gang siden jeg begynte for ti år siden, vurderte jeg i høst å se etter jobb utenfor sykehuset».

FANGET I EN AVTALE. Det er bare å gratulere, Spekter. Dere har landets skarpeste i tjeneste: Arbeidstakere med svær motivasjon, imponerende arbeidskapasitet og et lavt sykefravær. Med kjærlighet til pasientene og faget og med lojalitet til et offentlig helsevesen. De jobber til alle døgnets tider, ofte med 1,5–2 ganger vanlige arbeidstakeres arbeidsuker: Helg og helligdager – uten helligdagstillegg. De vil ikke pensjoneres, og de skrev lite overtid: 934 årsverk ubetalt overtid som kunne føres som ettergitt gjeld (1).

Arbeidsstokken har begrenset streikerett og er fanget i en tariffavtale som lønnsnemnda ikke vil røre.

STRIKKEN TØYES. Hva mer kan en arbeidsgiver egentlig ønske seg?

Åpenbart mer: Ytterligere styringsrett. Rett til å strekke strikken ytterligere. Hvorfor klage over sult i mars når du spiste så godt til jul? Hvordan kan du være sliten i oktober når du fikk hvile i tre uker i sommer?

Så absurd er faktisk gjennomsnittsberegning av arbeidstid over ett helt år!

TAP AV KOMPETANSE. Streikens kostnader blir ikke lenger skrevet med usynlighetsblekk: Nå vises de på kjente poster: Overtidskostnader, behov for nyansettelser, opplæring, ubesatte stillinger og vikarbruk.

Det dyreste i lengden blir tap av erfaring og kunnskap. Dernest tap av legenes lojalitet, fleksibilitet og ekstrainnsats. Pasientene lider umiddelbart. På sikt lider rekrutteringen av de beste.

Spekter tror sparing kan løse problemet: Sparing på avtalefestet oppdateringstid. Sparing på spesialistutdanning. Sparing til fant!

Eieren av virksomheten er de folkevalgte og norske pasienter. Er de bekymret? Hvem tar tapet? Hvordan forvalter Spekter bedriftens viktigste kapital? Tar noen ansvar?

Jeg bokfører motivasjonstap, skriver overtid og betaler til Legeforeningens konfliktfond med glede.

Del gjerne!

Legg igjen en kommentar!

Les mer?