– Lars Vorland har uttalt at de tillitsvalgte ikke er en del av ledelsen, men de er en del av ledelsesstrukturen. Jeg opplever at i Helse Nord, på konsernnivå, er i hvert fall intensjonen at de tillitsvalgte skal være med selv om det ikke er alltid de får det til, sier KTV i Helse Nord Martin Øien Jenssen.

Lagspill for pasientens beste

Administrerende direktør Cecilie Dae har introdusert «lagspill» som en fjerde viktig verdi for Helse Nord. - Slik jeg oppfatter henne er tillitsvalgte og vernetjenesten en helt sentral del av det laget hun nå bygger. Vi er kanskje ikke en del av den lagdelen som skårer mest mål, men vi kan i hvert fall bidra til medarbeiderne i konsernet får noen gode pasninger, og at det ikke skåres så mange selvmål.

Annonse for Norsk håndsprit

– Til mitt første samarbeidsmøte som konserntillitsvalgt (KTV) for Akademikerne i Helse Nord var det 14 ordinære samarbeidsmøtesaker og 2 drøftingssaker. Jeg hadde også fått tilsendt saksdokumenter for det nasjonale AD-møtet (mellom administrerende direktører i de 4 helseregionene) og direktørmøtet i Helse Nord (direktører i helseforetakene i regionen). Totalt utgjorde dette 523 sider saksdokumenter. Ved et en feil (eller i dette tilfellet – et lykketreff) hadde jeg ikke fått tilsendt vedleggene som for bare den ene drøftingssaken besto av 436 sider. Jeg forsøkte så godt jeg kunne å sette meg inn i de ulike sakene som skulle tas opp, men må innrømme at jeg ble litt motløs av den enorme mengden informasjon som skulle sorteres, forstås og menes noe om, og jeg forsto at læringskurven i vervet som kom til å være bratt. Jeg vet mere nå, har klatret (litt) oppover på læringskurven, … og jeg har forstått at jeg også må lese vedleggene. Det første møtet ble for meg en demonstrasjon av effektivitet, velfungerende partssamarbeid og medvirkning. Mer om det senere.

Mye arbeids- og organisasjonspsykologi i KTV-vervet

– Som KTV skal jeg «ivareta medarbeidernes interesser i saker som behandles på konsernnivå og som har betydning for medarbeiderne i konsernet som helhet». Alle de fire hovedsammenslutningene (LO-stat, Unio, YS og Akademikerne) i tillegg til SAN har konserntillitsvalgt i Helse Nord. Vi har også et konsernverneombud. Som KTV for Akademikerne har jeg 100 % frikjøp – Jeg kan tenke meg at frikjøpet fordeles omtrent slik: Lesing av sakspapirer og andre dokumenter, deltakelse på møter, samarbeid med KTV-er fra øvrige sammenslutninger, samarbeid med organisasjonene sentralt, samarbeid med Akademikernes KTV-er fra de andre regionene, samarbeid med foretakstillitsvalgte for Akademikerne (ønsker meg enda mer av dette), mer lesing av sakspapirer og andre dokumenter og deltakelse i regionale og interregionale prosjekter. Som konserntillitsvalgt må man vanligvis være villig til å sette faget sitt litt på vent, mens man ivaretar vervet. Jeg er arbeids- og organisasjonspsykolog og opplever at jeg faktisk bygger på faget mitt i vervet.

Liker å lese sakspapirer

Konserntillitsvalgte og konsernverneombudet i Helse Nord har et fast samarbeidsmøte med ledelsen hver måned. Til møtet melder både vi og Helse Nord inn saker til dialog og eventuelt til drøfting. Jeg vet ikke helt hva det sier om meg, men jeg har oppdaget at jeg faktisk liker å lese sakspapirer (bortsett fra det anser jeg meg selv som nokså normal). I tillegg er det mye samarbeid imellom disse møtene og mange andre møter. Jeg vet at Helse Nord og nåværende og tidligere KTV-er har lagt ned mye innsats og energi på å formalisere og strømlinjeforme dette samarbeidet, samtidig som man også har vektlagt uformelle relasjoner. Samarbeidet er preget av gjensidig respekt og intensjonen om at medvirkning og samarbeid er en forutsetning for gode tjenester. Så er det ikke alltid at dette fungerer like godt og det krever en aktiv innsats å passe på og pleie denne gjensidigheten. Vi er på ingen måte enige om alt, men vi må heller ikke glemme at vi jo faktisk er enige om mye og at vi har det samme målet.

Blitt heldigital som klimatiltak

Som konserntillitsvalgte skal vi være med på mye. På interregionalt nivå er jeg med i blant annet «Inkluderingsdugnaden», «ParkinsonNet» og «NorSim», som omhandler temaene inkludering, Parkinson og simulering. På regionalt nivå deltar jeg i blant annet «Regionalt nettverk for ledelse og lederutvikling», «Nærværsnettverket» (sykefravær), «Regionalt nettverk for ivaretakelse av personell» og et arbeid som gjøres i forbindelse med en lovpålagt styrking av aktivitets- og redegjørelsesplikten (likestilling). I tillegg har jeg som KTV for Akademikerne fått plass i Strategisk råd for RegUt. Alle disse har selvsagt egne bunker med sakspapirer som skal leses, forstås og menes noe om. Som et klimatiltak har jeg blitt heldigital og har ikke tatt en eneste utskrift siden tidlig i mars (har ingen god skriver på hjemmekontoret) – jeg regner med at bare det gjør at klimamålene i Paris-avtalen nå er innen rekkevidde.

Partssamarbeidet har klart seg gjennom pandemien

Det har vært et merkelig år. Pandemien har preget nær sagt alt vi har gjort – også samarbeidet mellom tillitsvalgte og ledelsen i Helse Nord. Bortsett fra i august, september og oktober har stort sett alle møter siden 1. mars blitt gjennomført digitalt. Selv har jeg stort sett sittet på hjemmekontor (bunkersen) i hele perioden. Likevel har vi kommet dit vi er kommet og partssamarbeidet og medvirkningen har klart seg gjennom denne perioden. Gjennom hele våren hadde vi ekstra, ukentlige møter med administrerende direktør om pandemi-relaterte spørsmål, i tillegg til at vi har deltatt på ukentlig beredskapsmøter. Det har gjort at vi har opplevd at vi har vært godt informert gjennom store deler av perioden, og at avstanden mellom den enkelte ansatte og toppledelsen i regionen har vært langt kortere enn den kunne ha vært. Vi har mange eksempler på at dette har vært nyttig begge veier. Samtidig så har vi reflektert litt over at det tok litt tid før denne involveringen kom i gang, og det var en periode i starten av dette at vi opplevde at vi var litt glemt. Vi måtte etterspørre informasjon og involvering og vi så veldig klart at ikke var noe automatikk i at medvirkningen ble ivaretatt.

Avhengig av godt samarbeid med Legeforeningen og FTV

Akademikerne består av mange fagforeninger hvor legeforeningen er den desidert største og det er naturlig at mye av det jeg gjør som KTV kanskje er aller viktigst for legene. Det er en utfordring for meg som psykolog å ha god nok kompetanse om saker som kanskje er mest relevant for en faggruppe jeg ikke tilhører. Til det er jeg helt avhengig av et godt samarbeid med dere der ute. Jeg har en egen kontaktperson i legeforeningen sentralt, har jevnlige møter med ledelsen i legeforeningen, deltar jevnlig i møter i legeforeningens regionutvalg og forsøker og ha ofte og god kontakt med foretakstillitvalgte. Jeg opplever at jeg har blitt tatt utrolig godt imot av dere og det er jeg svært takknemlig for. Jeg håper dere opplever/kommer til å oppleve at jeg klarer å ivareta interessene til alle i sammenslutningen.

Diskusjoner og saksuenighet bygger også relasjoner

Samarbeidet med de andre hovedsammenslutningene i regionen er meget bra, og jeg har blitt veldig glad i de konserntillitsvalgte fra de andre sammenslutningene og konsernverneombudet. De er mitt nærmeste arbeidsmiljø og vi har hyppige møter for å diskutere saker og å informere hverandre om stort og smått. Vi møtes også (for tiden digitalt) for en pust i bakken og «skjitsnakk». Selv om vi representerer ulike medlemsgrupper, har vi ofte sammenfallende interesser og fremstår nok ofte ovenfor Helse Nord med én felles, klar og tydelig, stemme. Det kan nok gå en kule varmt innimellom når interessene ikke sammenfaller, men diskusjoner og saksuenighet bygger også relasjoner hvis man håndterer de med gjensidig respekt og tillit.

Mulighet for reell medvirkning

Tidligere administrerende direktør i Helse Nord Lars Vorland skrev her i Doktorinord i forbindelse med sin avgang at «Man må huske at de tillitsvalgte ikke er en del av ledelsen, men de er en del av ledelsesstrukturen». Jeg opplever at i Helse Nord, på konsernnivå, er i hvert fall intensjonen at de tillitsvalgte skal være det selv om det ikke er alltid de får det til. På det første samarbeidsmøtet jeg deltok på ble jeg slått av hvor seriøst og respektfullt aktørene tok hverandre og hvor ryddig og strukturert møtet var organisert. Den store saken som skulle drøftes var struktursaken om Helgelandssykehuset 2025. Jeg opplevde at det var en god dialog i møtet og jeg opplevde at ledelsen var lydhør for argumentene fra de konserntillitsvalgte. Det endte med at saken Vorland la fram for Helse Nord-styret dagen etter (ja – det var litt knappe frister) var litt endret basert på møtet med de konserntillitsvalgte. Jeg opplevde at også de andre sakene i møtet ble behandlet med samme tilnærming og at det her var en mulighet for reell medvirkning. Det var partssamarbeid slik jeg ikke hadde opplevd det tidligere. Neste uke skal jeg inn i mitt 12te samarbeidsmøte. Det er ikke alle møtene som har vært like bra og ikke alle møtene der medvirkningen har vært like god og like reell – dette er jo ikke noe som går av seg selv, men jeg tror intensjonen om å få dette til absolutt er til stede. Jeg opplever meg fortsatt som fersk i den forstand at læringskurven fortsatt er bratt, men har lært mye og lærer fortsatt mye. Min bakgrunn som arbeids- og organisasjonspsykolog kommer godt med i vervet og jeg føler meg som privilegert som kan ha et slikt verv og samtidig bygge på og utvide faget mitt.

Del gjerne!

Legg igjen en kommentar!

Les mer?