Kaffi med grut og magesår

Fra mitt lille småbruk  i Øksfjordbotn i Loppa kommune har jeg utsikt rett vest. Med kaffekoppen i hånda kan jeg studere den karakteristiske profilen på Skalsatind, det første fjellet like over fylkesgrensa mellom Finnmark og Troms. (laveste fjellet i bildet). Med denne rammen gjør jeg meg noen refleksjoner om den bebudede sammenslåingen med Finnmarkssykehuset og UNN. Hva i all verden er det som skjer? Det er godt jeg har stor kaffikopp, for dette er ikke redegjort for i en fei.

Annonse for Norsk håndsprit

Ifølge regjeringsplattformen skal sammenslåingen mellom Finnmarkssykehuset og UNN være ferdig innen 1. januar 2020. Helse Nord har vært helt ukjent med dette, UNN og Finnmarkssykehuset likeså. Den spontane reaksjonen i fagmiljøene både ved UNN og Finnmarkssykehuset er at man ser at dette truer de medisinske faglige miljøene i begge leire.

UNN er fra før, med sine fem sykehus fra Longyearbyen i nord til Narvik i sør, uten tvil landets mest komplekse helseforetak. Tromsø-miljøet vet at ambuleringsordning til Finnmark er «anti-rekrutterende». Finnmarkssykehuset på sin side har ved systematisk arbeid utdannet egne spesialister som er villige til å ambulere i eget fylke i mye større grad enn Tromsø-legene, og aksepterer det som en del av stillingsinstruksen. Samtidig har jeg skjønt at noe av forskjellen KAN ha noe med arbeidskontrakter å gjøre. Man kan ikke pålegges å ambulere ut av eget foretak, men innen samme foretak er det helt uproblematisk. Betryggende? Mnjei, egentlig ikke.  Finnmarks befolkning vil få bedre tjenester enn i dag sier helseministeren. Betyr det at han mener den faglige kvaliteten i Finnmarkssykehuset i dag er dårlig?

Ved å slå sammen UNN og Finnmarkssykehuset vil kampen om ressursene hardne til. «Når krybba er tom bites hestene», som de sa i gamle dager. Ressursene vil bli samlet der det allerede er flest fagfolk. Jeg frykter at vi på sikt vil se funksjonene bli flyttet fra Finnmark til Tromsø. Finnmarkssykehuset har i flere år kjempet for å unngå lekkasje til Tromsø. Lekkasjen vil nå bli umulig å stoppe. Med en gradvis sentralisering av fagmiljøer vil de mest kompliserte pasientene og de kronisk syke få lengre reisevei. En utarming av fagmiljø rammer fort også resten av tjenestene, og da vil til slutt også resten av pasientene måtte reise. Jeg forstår av regjeringsplattformen at sykehusstrukturen ikke skal røres og at funksjonsfordelingen skal opprettholdes. Dessverre er det ikke slik verden fungerer, og jeg ser på dette som beroligende festtaler som alltid kommer i slike saker. I det øyeblikket Hammerfest, Kirkenes, Alta og Karasjok må kjempe med UNN HF sine sykehus om pengesekken, blir den tynneste befolkningen nedprioritert til fordel for der hvor det bor mest folk. Og om universitetsfunksjonene, selve motoren i Nord Norge trues, må småsykehusene ofre ressurser for å holde “moderskipet” i live. For det er grunn til å vøre bekymret for UNNs region- og universitetssykehusfunksjoner. UNN har over flere år havnet langt bak de andre universitetssykehusene når det gjelder forskning og utviklingsarbeid. UNN mistet for noen år siden gruppe 1. nivå for spesialistutdanningen i ortopedi. Flere andre spesialistutdanninger eksisterer helt marginalt i forhold til hva som er faglig forsvarlig. Forskningsmiljøene er klare på at kjernefunksjonene i region- og universitetssykehuset ikke får tilstrekkelig ledelsesmessig og økonomisk prioritering i forhold til det som kreves. Trolig er forklaringen at UNNs komplekse og sterkt desentraliserte struktur ikke legger til rette for det. UNN skal ha samme funksjon i Nord-Norge som St Olav og Helse Bergen har i Midt- Norge og på Vestlandet. Disse region- og universitetssykehusene har mye mindre kompliserte organisasjoner, med langt færre lokalsykehus integrert i region- og universitetssykehuset.

Skrekkscenarioet er, la oss si 10 år fram i tid, at man i Finnmark sitter igjen med tre distriktsmedisinske sentre i Finnmark, og ikke lenger noen akuttsykehus. Skal man følge logikken som legges til grunn som følge av regionreformen, blir Helgeland slått sammen med Nordlandssykehuset og Nord Universitet i Bodø forsterket. Da blir det to universiteter i det tynt befolkede Nord Norge, og UNN rammes dobbelt opp. Kvænangen er i dag den kommunen med lengst transportavstander til sitt lokalsykehus. I 2029 er denne rekorden slått av samtlige Finnmarks-kommuner.

Til slutt, noe jeg overhodet ikke skjønner. Det passer godt, for nå er jeg kommet ned til kaffigruten i bunnen av koppen. Slik vedtaket ser ut nå risikerer Alta å tape og må basere seg på ambulerende spesialister, og pasientene fra Kvænangen vil måtte belage seg på å bli sendt til Hammerfest fremfor Tromsø som i dag. noe de tidligere har uttrykt at de overhodet ikke ønsker. Da er det interessant å vite at initiativet til forslaget kom fra Alta, Loppa og Kvænangen Høyre. I Altaposten kan vi lese om både lokale Høyre- og Venstre-politikere som gratulerer seg selv og befolkningen i Alta med at man nå får fullverdig fødetilbud og lokalsykehusfunksjoner. Det blir litt som å se en cupfinale, der det tapende laget feirer som om de har vunnet. Vet de noe jeg ikke vet? Jeg kan overhodet ikke se at regjeringsplattformen åpner opp for det, eller at UNN skal få råd til å flytte akuttsykehuset i Vest-Finnmark eller bygge et tredje. Det er ille å skulle forholde seg til en foretakssammenslåing, det vil være en katastrofe hvis dette er en trojansk hest hvor akuttsykehusfunksjoner i Alta er den virkelige motivasjonen! Som Ulrika Larsson, svensk psykiater og leder av legeforeningens regionutvalg i Nord-Norge kommenterte  båtambulanseanbudet i Finnmark. “Even if I’m paranoid, it doesn’t necessarily means that the dogs are not out to get me”.

Nei, nå tåler jeg ikke mer grublerier, magesåret lever i beste velgående, det har blitt nok kaffi.

Vi skal altså se frem til en dyr prosess som vil avle en hel rekke nye direktører og lange beslutningslinjer. Slikt blir det ikke god stemning blant fagfolk av, og det kommer til å bli dyrt også. Det styrene i Finnmark og Troms legeforening trenger nå er tydelige tilbakemelding fra medlemmene sine. Hva gjør vi nå?

Del gjerne!

Legg igjen en kommentar!

Les mer?