– Et senter for seneffekter vil løfte livskvaliteten for svært mange kreftoverlevere i Nord-Norge. For også et reddet liv skal leves, mener Brage Larsen Sollund, distriktssjef i Kreftforeningen.

Vi trenger et regionalt senter for seneffekter etter kreft i nord

En vanlig tirsdag i starten av juni, midt mellom skoleavslutninger og dugnad i borettslag, samlet vi 120 stykker på folkemøte om seneffekter etter kreft i Bodø. Et halvt år før samlet vi enda flere i Tromsø. Behovet for informasjon er enormt, dessverre er tilbudet for lite. Nå er det på høy tid med bedre kompetanse for å sikre god oppfølging for de som rammes hardest.

50 000 nye krefttilfeller i 2035

Takket være avansert behandling og bedre diagnostikk overlever syv av ti nordmenn kreft. Det skal vi være glad for. Men, å være kreftfri betyr nødvendigvis ikke at man er frisk. Baksiden av medaljen er at én av tre får senskader og mange opplever en vanskelig hverdag etter at de ble kreftfrie.

Ser vi inn i glasskula ser vi at dette vil vokse, om 15 år vil 50 prosent flere nordmenn få kreft. Når det forventes at det vil være omtrent 50 000 nye krefttilfeller i år 2035, så betyr det også at antallet som overlever kreft vil bli mye høyere. Dette er personer som skal tilbake til hverdagen med en kropp som ikke alltid spiller på lag.

En av ti trenger ekstra oppfølging

Vi kan ikke i dag forutsi hvilke pasienter som vil utvikle seneffekter eller hvor hardt den enkelte blir rammet. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men vil oppleve noen plager og kan følges opp av sin fastlege eller det lokale hjelpeapparatet. Dessverre er det likevel slik at om lag 10 % opplever at senskader påvirker livskvaliteten og tar en stor plass i livet. Disse menneskene både trenger – og fortjener – bedre oppfølgingen enn de får i dag.

Et senter for seneffekter, med god faglig oppfølging til de som trenger det mest, kan i stor grad øke livskvaliteten til en gruppe som i dag har utfordringer i å mestre livet etter kreften. Senteret kan også være en støtte for fastleger og andre som behandler moderate seneffekter. Det er for dem vi trenger et regionalt senter for seneffekter i Nord-Norge.

Må bygge opp regional kompetanse

Dette støttes også av Helse og omsorgsdepartementets Nasjonale kreftstrategi, Leve med kreft (2018-2022) hvor det anbefales at det bygges opp regional kompetanse om seneffekter, med personell som kan gi råd til allmennleger om diagnostikk og behandling, samt ta imot pasienter med mer kompliserte seneffekter for utredning og behandling.

Dersom vi ikke rigger oss nå kommer det til å få store konsekvenser for både samfunnet og menneskene. For det å ikke gjøre noe koster noe det også. Allerede i dag koster det Norge 19,5 milliarder kroner årlig at kreftpasienter forsvinner fra arbeidslivet, viser en rapport fra Oslo Economics.

Jobb er viktig for livskvalitet og identitet

Vel så viktig som å spare store summer for samfunnet gir vi også mer mening til den enkeltes liv. For det er ingen tvil om at mange kreftrammede vil jobbe, det er viktig for både livskvaliteten og identiteten.

Kreftforeningen har, gjennom det regionale brukerutvalget i Helse Nord og i høringsinnspillet til utviklingsplanen for Helse Nord, spilt inn behovet for å etablere et senter for seneffekter. Det har styret vedtatt i oppdragsdokumentet. Nå håper vi styret følger opp med midler, slik administrasjonen har foreslått til førstkommende styremøte 28. juni, og at etableringen kommer på plass i løpet av året.

Et senter for seneffekter vil løfte livskvaliteten for svært mange kreftoverlevere i Nord-Norge. For også et reddet liv skal leves.

Del gjerne!

Legg igjen en kommentar!

Les mer?