Vår viktigste ressurs i kampen mot covid-19

Den viktigste ressursen Norge har i dag er mennesker som jobber i helsesektoren. Det er de som står i frontlinjen, enten de har frakk, uniform, jeans eller arbeidsbukser. De fortjener alle en stor takk.

Som alle andre sykehus i Norge jobber vi i Helgelandssykehuset på spreng for å kunne møte det maksimale pasientbehovet som er angitt i Folkehelseinstituttets risiko-, prognose- og responsanalyse. Alle helseforetakene i Norge har fått det samme oppdraget, skalert opp mot eget opptaksområde.

Må stå på egne ben

For Helgelandssykehuset betyr dette at antallet intensivplasser må økes betydelig, fra normalt 6 til 20 intensivplasser med respirator. Dette er en krevende oppgave for et lite lokalsykehus som ligger mellom fjell og hav. Vi må være forberedt på en situasjon der vi i mindre grad kan lene oss på andre, både når det gjelder tilgang til personell og kompetanse. De vanlige retningslinjene for når pasienter skal sendes til et høyere behandlingsnivå vil ikke gjelde. Det vil bare være et fåtall intensivpasienter som kan sendes ut av Helgeland.

Mye vær og vind gjør at vi på Helgeland mange dager i året er nødt til å klare oss på egenhånd. Vi er uten den støtten som mindre sykehus i nærheten av storbyer har, og med to av tre flyplasser stengte må vi kunne stå på egne ben. Men helgelendingen er vant med å klare seg selv, og er både ressurssterk og handlekraftig. Dette merkes i forberedelsene vi har vært gjennom, og er egenskaper som vil kunne komme godt med.

Vi står sammen

Det pågår nå en fantastisk dugnad hvor utstyr, hoder og hender tilbys, og det er som om dugnadsånden lyser opp hele Helgeland. Det er mange som vil bidra i lokalsamfunnet og det varmer. Jeg er imponert over alle medarbeiderne og hva de får til. Tillitsvalgte og hovedverneombud har vært en konstruktiv samarbeidspartner og uvurderlig støtte for både foretaksledelsen og ansatte. Jeg er også imponert over de ansatte i kommunene, næringslivet og befolkningen.

Mange som jobber på sykehus er i dag engstelige. Vi står i frontlinjen og vet ikke helt hva som vil møte oss, men vi forbereder oss på et scenario hvor mange vil bli syke av covid-19. Vi omstiller oss, øver, trener, kurses og preppes i gamle og nye arbeidsoppgaver. Og det gjøres med en positivitet og et pågangsmot jeg aldri har sett maken til. Men så er det jo også det covid-19 krever av oss. Det helt spesielle som ligger i menneskelig kraft og pågangsmot. Som leder av et lokalsykehus er jeg ydmyk og takknemlig for stå-på-viljen og evnen til endring og tilpasning som sykehuspersonell har – og for alle den støtten vi får.

Vi finner løsninger

For i en krise som dette må vi finne løsninger og se muligheter vi ikke ante vi kunne bli nødt til å se etter. Vi trenger flere intensivavdelinger, alternative innganger, mer verneutstyr, flere apparater, flere armer, bein, hoder og hjerter. De som jobber innen drift, eiendom og IT snur seg rundt og finner løsninger vi ikke visste var mulig. Inn en gang, under en trapp, inn i et ledig rom. Midlertidige løsninger for infeksjonsposter, sluser, heiser, apparater og utstyr opprettes og etableres. Enhetsledere og avdelingsledere utarbeider nye prosedyrer og rutiner. HR jobber døgnet rundt med å kartlegge og innhente nødvendig personell, og med å vurdere kapasitet og behov ved avdelingene ved sykehuset. Kommunikasjonsstaben sørger for god og løpende kommunikasjon til alle ansatte, ledere, kommuner, lokalsamfunn og eiere.

Alle gjør en iherdig innsats for å tilrettelegge for, og finne løsninger for at helsepersonell skal få utøve så god pasientbehandling som mulig. Alle med et mål om å ta vare på og sikre pasienter med påvist covid-19, og samtidig trygge og behandle andre pasienter.

Det varmer å se det norske folk heie og klappe for alle som jobber i helseforetak nå. Det er fortjent. For mennesker som jobber i helsesektoren er ikke bare foretakenes viktigste ressurs, de er Norges viktigste ressurs akkurat nå. Sammen med lokalbefolkningen rundt om i vårt langstrakte land, kan vi klare det meste.

Tusen takk til alle som bidrar til at vi skal kunne ta vare på de som nå trenger oss.