– Vi skal ikke være naive teknologioptimister som skroter den gode helsetjenesten basert på menneskelig kontakt. Men vi må erkjenne at endring skjer, at det skjer fortere enn før, og at mange drivkrefter dels ligger utenfor vår egen kontroll., sier Lars Vorland i dette innlegget.

Teknologien vil fortsette å forandre helsetjenesten

Teknologi i kombinasjon med andre sterke drivkrefter vil fortsette å endre måten helsetjenesten ytes på. Noe av dette vil kunne kompensere for avstand og derfor egne seg spesielt godt i Nord-Norge. En av våre viktigste oppgaver blir å lage sterke nettverk mellom fagmiljøer som sikrer at kunnskapen kan distribueres i landsdelen.

For 20 år siden var det mest åpen kirurgi. I dag gjøres svært mye mini-invasivt. Dagkirugi var på 90 tallet i sin spede begynnelse. Rapporter fra England viste at 60 prosent ble gjort dagkirurgisk. Mange tvilte på det kunne skje i Norge. Slik har det imidlertid gått.

Dokumentasjonen av hva som var gjort med pasientene skjedd fortsatt i papirjournaler. IT systemene kom sakte, men sikkert inn i tjenesten. Det var fortsatt mange generalister som kunne gjøre det meste. Nå er det spesialisering på alle områder. Pasientene er velinformerte og stiller krav. Til medisinstudiet var det ved siste opptak 75% jenter som fikk plass. Helsetjenesten har vært og er i stor endring. Teknologien vil bli en viktig driver i å omforme måten vi yter tjenestene våre på.

E-konsultasjoner

Legetjenesten KRY, der pasienten kan nå en lege gjennom en videosamtale, er blitt en offentlig snakkis. I helsetjenesten er mange skeptiske og mener dette i høyden kan oppfattes som en rådgivningstjeneste. Publikum ser ut til å slutte opp om tilbudet og stadig flere benytter seg av muligheten for en e-konsultasjon. Det utvikles kommersielle tjenester som ved hjelp av teknologi gjør helsetilbudet lettere tilgjengelig for pasienten. Måten tjenestene ytes på endrer seg fra besøk på kontoret til kontakt over nett. Dette rommet må også vi i spesialisthelsetjenesten bruke når det er faglig fornuftig.  Dette vil skje på mange områder og det offentlige må sette seg i førersetet for denne utviklingen.

High-tech og spesialisert kunnskap

Nytt høyteknologisk utstyr, som kombinerer billedbehandling med intervensjoner, vil kreve høyspesialisert kompetanse og vil fortsatt komme først ved de store sykehusene. Det samme gjelder gensekvensering som vil bli en viktig del av persontilpasset medisin, ikke minst innen kreftbehandling. Slike tjenester vil og skal ikke finnes på hvert nes og slike nyvinninger vil ofte virke sentraliserende. Så vil noe gå over i en annen fase der utstyret blir billigere og teknologien og kunnskapen distribueres. For oss i nord vil det alltid være en utfordring i hvor stor grad høyspesialisert utstyr og teknologi skal distribueres. Dels er det et økonomisk spørsmål, dels er det et spørsmål om å ha et tilstrekkelig pasientgrunnlag for at investeringene skal kunne forsvares, at vaktordninger lar seg bemanne og at UNN får et tilstrekkelig volum for å opprettholde kvalitet. Slike dilemmaer må vi forholde oss til. Kostnader og kvalitet vil alltid være viktige kriterier som skal vurderes.

Få råd om hva som er rett

Automatisert beslutningsstøtte, basert på store datamengder, vil bl.a. i den elektroniske pasientjournalen gi fagfolk tilgang til oppdatert kunnskap om hvordan en problemstilling skal kunne løses. En mulig trend er at diagnostisering, i en helsetjeneste med sterke faglige nettverk, vil kunne flyttes ut i tjenesten.  Robotteknologi vil bli et viktig verktøy ikke minst i løsning av rutinepregede driftsoppgaver og også i behandling av pasienter. Teknologiske løsninger som gir mulighet for digital samhandling i sann tid med de pre-hospitale tjenestene , vil gi tidligere diagnostisering og oppstart av behandling. Kommunikasjonsteknologien vil skape en mer sammenhengende og helhetlig helsetjeneste. Vi bindes sammen og avhengigheten mellom oss øker.

Avstandskompenserende teknologi

I Nord-Norge har vi lang erfaring med telemedisin. Sikre Skypeløsninger er ikke veldig annerledes enn de telemedisinske løsningene vi kjenner fra tidligere. Lærdommen fra telemedisinen er at det organisatoriske ikke var på plass. Det var ikke laget systemer som skulle drifte løsningene og takstsystemet var ikke tilpasset at konsultasjonene skjedde på fastlegens kontor med dialog til sykehusspesialisten. Dette er nå under endring. Ny teknologi som muliggjør mindre reising for pasientene, mer effektiv bruk av helsetjenestens tid og et finansieringssystem som sikrer inntektene vil stimulere en slik utvikling. Og pasientene kommer til å bli viktige endringsdrivere. Ingen vil reise fra Bugøynes til Tromsø eller fra Å i Lofoten til Bodø dersom det finnes et faglig godt tilbud som ytes der pasienten bor.

Pasienten blir en viktig pådriver

Pasienten vil i økende grad ta kontroll over egen situasjon, bidra i behandlingsforløpet og selv ta initiativ til kontakt med helsetjenesten. Mange nordmenn har en klokke på armen som registrerer aktivitet og informasjon som er av betydning ved vurdering av helsetilstand. Helsetjenesten skal ikke bli mottaker av en mengde data fra private «helseovervåkningssystem», men teknologien vil også vi kunne bruke på områder hvor det er faglig fornuftig at pasienten kan «kontrollere» seg selv.

Mennesket styrer teknologien

Teknologi i kombinasjon med andre sterke drivkrefter vil fortsette å endre måten helsetjenesten ytes på. Noe av dette vil kunne kompensere for avstand og derfor egne seg spesielt godt i Nord-Norge. En av våre viktigste oppgaver blir å lage sterke nettverk mellom fagmiljøer som sikrer at kunnskapen kan distribueres i landsdelen. Høyspesialisert kunnskap er viktig og den vil bli viktigere for enda flere dersom vi legger til rette for at den kan gjøres mer tilgjengelig. Vi skal ikke være naive teknologioptimister som skroter den gode helsetjenesten basert på menneskelig kontakt. Men vi må erkjenne at endring skjer, at det skjer fortere enn før og at mange drivkrefter dels ligger utenfor vår egen kontroll. Vår oppgave blir å ta mulighetene i bruk på en måte som tjener et godt offentlig helsetilbud. Slik kan teknologi og kunnskap fortsatt bli til det beste for pasienter, helsetjeneste og samfunn.

Del gjerne!

Legg igjen en kommentar!

Les mer?