Men nok om det. Denne teksten skal handle om de samme personene, men fra et litt annet perspektiv.
I disse dager ser vi at kvinnelige toppledere bytter navn til «Arne» og bruker hashtaggen #jegheterarne i sosiale medier. Navnebyttet skal stå frem til 8. mars og er en stille protest mot at det det er flere som heter Arne enn det er kvinner blant de 100 best betalte topplederne i Norge.
Da er det godt å rette blikket nordover. La oss begynne fra toppen:
Finnmarkssykehuset HF mister riktignok sin direktør om kun kort tid, men inntil ny er på plass, er kvalitets- og utviklingssjef Arne-Vivi Brenden Bech konstituert i stillingen. Styreleder er Arne-Lena Nymo Helli, direktør i Norway Health Tech. Ved Universitetssykehuset i Nord-Norge er Arne-Anita Schumacher toppsjef. Avtroppende direktør ved Finnmarkssykehuset HF, Arne-Siri Tau Ursin, begynner som ny administrerende direktør ved Nordlandssykehuset HF i slutten av februar. Hennes høyre hånd blir viseadministrerende direktør Arne-Beate Sørslett. Også Nordlandssykehuset har kvinnelig styreleder, Arne-Mari Trommald. Ved Helgelandssykehuset HF er det Arne-Hulda Gunnlaugsdottir som styrer skuta. Sist, men ikke minst, på toppen av helsehierarkiet i Nord-Norge er Arne-Cecilie Daae, administrerende direktør i Helse Nord, med styreleder og næringslivstopp Arne-Renate Larsen ved sin side.
Jeg sier ikke at det ikke er viktig å diskutere likestilling og lik lønn for likt arbeid for kvinner og menn. Men det er verdt å merke seg – og anerkjenne – de delene av det norske arbeidsmarkedet der kjønn spiller andrefiolin.
De kvinnelige helsetoppene i nord sitter i sine stillinger av helt andre årsaker enn sitt kjønn – og slik skal det også være. Likevel har kjønn – eller i hvert fall kjønnsbalanse – i likhet med bosted, tilhørighet og kjennskap til landsdelen som vi diskuterte ved årsskiftet, en udiskutabel merverdi.
Uansett om vi liker det eller ei, har kvinner andre lederegenskaper enn menn. Den stereotypiske oppfatningen av kvinnelige ledere er at de er flinke til å bygge relasjoner og utvikle andre. Men i en studie fra det amerikanske lederutviklingsselskapet Zenger Folkman er kvinnelige ledere også bedre på områder som tradisjonelt har blitt oppfattet som typisk maskuline. Å ta initiativ, være resultatorientert og utvikle ambisiøse mål er tre eksempler. Å ha kvinner i topplederposisjoner vil også kunne ha en smitteeffekt nedover i organisasjonen.
Da jeg ble forespeilet muligheten om å konstitueres som ansvarlig redaktør i Dagens Medisin, var tanken fullstendig fremmed for meg. Jeg ringte en tidligere kollega og sjef og ba om råd. Han til meg at mange av de beste lederne ikke nødvendigvis har lederambisjoner, men at de kan bli gode ledere likevel. Etter et halvt år i rollen forstår jeg bedre hva han snakket om. Og jeg tror flere enn meg har kjent på den samme følelsen, den samme «fremmedfrykten» en lederrolle fører med seg.
Mange av de kvinnelige lederne i helsevesenet har kommet dit de er på en annen måte enn den tradisjonelle karrierestigen. Jeg tror også at der er flere der ute som meg, som trenger at noen andre ser et potensial og gir en dytt i riktig retning. Derfor er det viktig å ha øynene åpne for lederspirer «in disguise», som kan oppmuntres til å prøve seg, med tid og rom for å smake på en ny rolle med mer ansvar. Kanskje det er lettere for kvinner som selv har vært der og vet hva de skal se etter?
Eldrebølgen banker på døren og den teknologiske utviklingen i helsevesenet er enorm. Én stor utfordring for samfunnet og én stor mulighet for den geografisk største helseregionen med de færreste innbyggerne. Arbeidet med å dyrke frem morgendagens helseledere i nord må begynne nå. Jeg tror Nord-Norge har de beste forutsetningene.
Siri Gulliksen Tømmerbakke, ansvarlig redaktør i Dagens Medisin (konstituert)