De fire pilotstudentene går spennende tider i møte. Fra v. Lars Rødland, Marte Brattebø, Martin Støyten og Ingvild Skålnes Elverud. Foto: Ingrid Stølgård

Piloter i nord

De fire pilotstudentene på den nye legeutdanningen i Finnmark får mye oppmerksomhet for tiden. Sist uke var et tysk TV-team i Hammerfest og filmet studentene som nylig startet opp med sisteåret på den nye desentraliserte legeutdanningen.

Læringsmålene for Finnmarksmodellen er de samme som i Tromsø og Bodø, men i tillegg skal man i undervisningen ha spesielt fokus på samhandling, akuttmedisin og kulturforståelse. Fra høsten 2018 implementeres Finnmarksmodellen i full skala med 12 studenter som gjennomfører 5. og 6. år av legestudiet i Finnmark.

Godt fagmiljø

Lars Rødland er en av studentene som har valgt Finnmark som studiested på 6. året.

– Hovedgrunnen til at jeg valgte å bli med er at fagmiljøet her er bra, og har mye å bidra med. Finnmarkslegene deler raust på kunnskapen og et topp engasjerte. Det erfarte jeg selv i praksisåret i fjor. Den andre grunnen er at vi er få studenter og derfor får mye større tilgang både på veiledere, undervisere, læringsarenaer og ikke minst pasienter. I Tromsø har de langt færre pasienter tilgjengelig for studentene, og med så mange studenter blir det nødvendigvis større distanse mellom leger og studenter.

I Finnmark har han blitt godt kjent med de fleste legene på sykehuset i Hammerfest gjennom 5. årspraksis og under sommerjobb med legelisens, noe han tror vil bidra positivt på læringen dette siste året.

Motivert for bra undervisning

– Det at vi er så få gjør også at forelesningene får et seminarpreg, og det legges bedre til rette for diskusjoner. Samtidig er dette et prosjekt som har som mål å øke rekrutteringen av leger til Finnmark, og underviserne har kanskje derfor en større motivasjon til å ha undervisning med så bra kvalitet som mulig. I tillegg til dette har Finnmark mye å by på når det kommer til naturopplevelser og flotte folk, sier Rødland.

Studentene skal følges av ulike forskningsprosjekt gjennom hele utdanningen. Målet er blant annet å se om modellen har påvirkning på karrierevalg som ferdig lege. Fra før av vet man at rundt halvparten av medisinstudentene på UiT blir værende i Nord-Norge, men ingen vet hvorfor. Det ønsker professor Peder Halvorsen og forskere fra Canada å finne ut mer om.

Halvorsen kom inn i prosjektet for et par år siden og kan bekrefte Rødlands observasjoner om et engasjert fagmiljø.

– For mange av legene som nå har deltidsstilling i undervisning av studentene, er dette uten tvil et faglig løft. Men også de som ikke formelt er del av utdanningen, har engasjert seg, og byr på seg selv og sin kompetanse. Vi er avhengige av at studentene møtes på en god måte, får gode rollemodeller og ser at de kan få et utmerket doktorliv i Finnmark.

Klarer seg stort seg selv

Det er ikke på mange områder legeutdanningen i Finnmark trenger å hente inn forelesere utenfra, og i de fleste tilfellene kan de lene seg på ambuleringsordningen av spesialister fra Tromsø som er godt etablert.

Undervisningen skal foregå i Hammerfest, Alta og Karasjok. Finnmarkssykehuset er lokalisert i alle tre kommunene. Kommunehelsetjenesten de tre stedene vil også aktivt bli brukt som undervisningsarena.

– Når en kommune som Karasjok får være med å drive medisinutdanningen i Tromsø blir både ordfører og rådmann aktivt med på laget, sier Halvorsen.

Legeutdanningen i Finnmark er sterkt inspirert av, og ønsker å samarbeide med The Northern Ontario School of Medicine i Canada. Der er samhandling eller «community engagement» en rød tråd gjennom hele studieforløpet. Fokuset er kulturforståelse, medisinsk behandling med lang vei til nærmeste sykehuset og pasientforløp i hele behandlingskjeden.

Søkte allerede i 1997

Ingrid Petrikke Olsen har vært sentral i arbeidet med å få desentralisert legeutdanningen til Finnmark. Som turnuskandiat i Hammerfest i midten av 90-tallet tenkte hun at her burde hun også kunnet tatt sisteåret.

– Fakultetet var i utviklingsmodus da Torben Wisborg og jeg foreslo å legge de to siste årene til Finnmark. Men på slutten av 90-tallet var den akademiske kompetansen i regionen ikke god nok, og ideen ble lagt på is til den i 2012 ble tatt opp igjen.

Tre år etter at hun ble ansatt som prosjektleder er legeutdanningen i Finnmark endelig i gang, og Olsen er spent på å se hvilke synergieffekter som kommer ut av den tverrfaglige undervisningen, og om dette blir den vitamininnsprøytningen for helsetjenestene i Finnmark som hun og flere håper på.

Nasjonalt Senter for Distriktsmedisin har fått i oppdrag å forske på effekten av Bodømodellen. Doktorinord følger spent med og skal holde dere oppdaterte på UiTs store satsing på desentralisert medisinerutdanning i nord.

De fire pilotstudentene går spennende tider i møte. Fra v. Lars Rødland, Marte Brattebø,. Martin Støyten og Ingvild Skålnes Elverud. Foto: Ingrid Stølgård

Del gjerne!

Legg igjen en kommentar!

Les mer?