16. april var duoen Tom Ole Øren og Lars Duvaland i Bodø og møtte Saltenleger og grunnkursdeltakere fra hele landet. Både blodferske og mer erfarne allmennleger var klare på at det haster med å få på plass bedre rammevilkår for fastlegeordningen.
Jobber 10 timer mer enn sykehuslegene
I dag er det så godt som bare Oslo som ikke har problemer med å rekruttere fastleger. Unge allmennleger forlater allmennmedisin etter kort tid, og de siste årene har også flere erfarne allmennleger sluttet og gått over i sykehusjobb. Tidsundersøkelsen til Helsedirektoratet viser at fastleger jobber mellom 55 og 60 timer per uke. Det er ti timer mer enn sykehusleger. Normtallet på 1500 pasienter har stått stille siden 2001. I mellomtiden har oppgavene knyttet til hver pasient økt formidabelt.
Kontroll på oppgaveoverføringen
– Gjennom samhandlingsreformen og andre tiltak har fastlegene fått overført mange nye oppgaver. I dag er dette helt ute av kontroll, og det er lite og ingen sammenheng mellom oppgaver, forventninger og rammer for virksomheten. Det må tas grep for å få på plass en langt tydeligere ansvars- og oppgavefordeling, mener Øren og Duvaland.
Tilskudd til 0-lister
– Allmennlegeforeningen mener det må legges til rette for lavere listelengder, og foreslår at normtallet reduseres til 1100, og at det settes et tak på 1500 pasienter pr. liste. Vi ønsker også et øremerket tilskudd til de som starter med 0-liste, tidsbegrenset til to år fra oppstart av hjemmel. Formålet er å sikre en viss økonomi i oppstarten, og herigjennom rekrutteringen. Arbeidsmengden hos fastlegene må reduseres og det må komme friske midler inn i finansieringen av ordningen.
Unge vil ha fast lønn
– Legeforeningen erfarer at det særlig er de unge som ønsker seg en mykere start der de kan ha fokus på faget, og ha større økonomisk sikkerhet. Derfor er det viktig å få på plass utdanningsstillinger eller ALIS-hjemler. Dette kan gjøres både i form av ansettelsesforhold og som næringsdrift. I Bodø kommune har politikerne skjønt alvoret og bevilget friske midler inn i legetjenesten, blant annet til nye fastlegestillinger. Politikerne har også sagt ja til ytterligere 3,2 millioner kroner til rekrutteringsarbeid fra 2019.
Flere må utdannes i Norge
Halvparten av medisinerstudentene studerer i utlandet i dag. Her er det lite fokus på allmennmedisin, noe som igjen påvirker spesialitetvalg senere.
– Vi har ambisjoner om å øke antall utdannede leger i Norge til 85 prosent, og vil jobbe for å få mer allmennmedisin og mer praksis i utdanningen.
SOP er for dårlig
Flere av de fremmøte i Bodø mener Syke- og pensjonsordningen i Legeforeningen er blitt så dårlig at de frykter store økonomiske konsekvenser om de blir alvorlig syke.
Lars Duvaland bekrefter at behovet for et økonomisk sikkerhetsnett er en svært viktig del av diskusjonen om rekruttering til fastlegeyrket. Hvordan dette kan styrkes vil være en viktig del av Legeforeningens arbeid fremover.
Trenger en bransjenorm
Øren og Duvaland tror det viktigste fremover blir å få gode tiltak som bidrar til å bedre rekrutteringen, rydder opp i den ukontrollerbare oppgaveoverføringen fra sykehusene, og bedrer rammevilkårene. De viser også til at foreningen vurderer muligheten for en avtalefestet «bransjenorm» for fastlegene. Henrikten er å å sikre seg mot for store variasjoner i fastlegeordningen.
– En bransjenorm kan være med og bidra til at vi får sikrer god standard på kontor, utstyr, personell og kompetanse ved alle norske fastlegekontorer.