– Det er frustrerende å sitte med en pasient der jeg mener at han ikke kan jobbe, saksbehandler mener at han ikke kan jobbe, pasienten klarer ikke å jobbe, men saken går ikke gjennom. Pasienten kommer ikke ut i jobb igjen, han får bare mindre penger, sier fastlege Axel Lupton i Kirkenes.

Kryss. Kryss.

Jeg er nå i pappaperm, og opp mot starten av permisjonen var det mye papirarbeid som måtte unnagjøres. NAV hadde også fått nyss i at jeg skulle være borte en stund, noe som resulterte i at jeg hadde rundt 8 NAV-erklæringer å skrive siste dagen før permisjon.

I rundt halvparten hadde jeg skrevet en tidligere legeerklæring for 6 måneder siden på samme pasient. Blant disse hadde de fleste vært på én konsultasjon, resten hadde null konsultasjoner siden forrige legeerklæring. Jeg hadde ingen eller lite relevante tilleggsopplysninger å komme med. Det var greit for meg, lettjente penger, men samtidig satt jeg igjen med en følelse av at NAV-systemet var i ferd med å gå avgårde i helt feil retning.

NAV har blitt et system bestående av regler, og ikke et system bestående av mennesker.

I den tid jeg har vært i allmennpraksis har beslutningsprosessene i NAV endret seg. Beslutningstakerne har flyttet seg lengre vekk fra pasientene. Det er nå et mål at de som gjør beslutninger i NAV-saker ikke skal kjenne pasienten, men styre ut fra objektive kriterier på en sjekkliste. Ved diagnose A må du ha utført / undersøkt B. Kryss, kryss. Møter på NAV er preget av dette, våre erklæringer er preget av dette, møte mellom saksbehandler og pasient er preget av dette. NAV har blitt et system bestående av regler, og ikke et system bestående av mennesker. Alle handler i forhold til regelverket, man trenger ikke stille spørsmålstegn ved det. Det var kanskje derfor det gikk som det gikk i NAV-saken som nå rulles opp? Jeg tror det ville gavnet NAV og pasientene om man flyttet beslutningene nærmere pasienten og lokal saksbehandler. Jeg har etter hvert lært meg mange formuleringene som fører til riktig kryss på et skjema langt borte. Er det slik det skal være?

Lokal saksbehandler på NAV vet mest om pasienten

Samtidig som beslutningene flyttes har jeg en følelse av at det legen skriver blir viktigere og viktigere. Det pasienten sier i samtaler eller kommuniserer til saksbehandler er underordnet, om ikke rett ut irrelevant. Det har gått 6 måneder siden forrige legeerklæring, jeg har snakket med pasienten på konsultasjon i 20 minutter for 3 måneder siden, og må fylle ut skjemaet på nytt. En person har snakket mange flere ganger enn meg med pasienten, og vet betydelig mer enn meg om pasientens tilstand, og det er saksbehandleren på det lokale NAV-kontoret. Dessverre så telles ikke disse møtene inn i skjemaet, og det gir ingen kryss. Man kan uansett ikke stole på det pasienten sier, så det er nok best å be legen om å skrive en liten tekst.

Ekstremt regelstyrt

NAV-systemet er et ekstremt regelstyrt system. Dette har vår lokale NAV-lege sagt til oss mange ganger. I det siste har disse reglene blitt strengere. Ved sykemeldinger er det slik at man ved 8 uker skal vurdere om pasienten er for syk til å være i noe som helst aktivitet i egen jobb. Ved 12 uker er det slik at man skal vurdere om pasienten er for syk til å være i noen som helst jobb. Det kan være alt fra pianostemmer til psykolog. Kan du jobbe som pianostemmer? Da kan du ikke få sykemelding, du må søke på jobb som pianostemmer. Det sier reglene. I iveren etter håndhevelse av regler og reduksjon i sykefravær er det likevel lett å gå seg vill.

Feil kryss og pasienten mister sykepenger

Det finnes nemlig andre regler, regler som sier at du ikke kan miste jobben fordi du er syk. Regler som sier at du har et stillingsvern. I praksis er det ikke mange som må ut og søke jobb som pianostemmer. Det som skjer i praksis er at legen må skrive mer, og om legen da ikke klarer å få riktig kryss på skjemaet hos NAV, så vil pasienten få stans i sykepenger. Legen må så fylle ut skjema på nytt, slik at krysset kommer og pasienten får utbetalt sine penger. Å lage et system som styrer etter objektive kriterier og fjerner skjønn, krever mye papir, mye folk og mye dokumentasjon. Jeg slår et slag for de lokale saksbehandlerne, og de lokale møtene mellom pasient og saksbehandler. Saksbehandlerne jeg jobber med er kjempeflinke, det er bare synd at deres mening ikke har noe å si for NAVs avgjørelser i en ufør- eller AAP-sak. Det er frustrerende å sitte med en pasient der jeg mener at han ikke kan jobbe, saksbehandler mener at han ikke kan jobbe, pasienten klarer ikke å jobbe, men saken går ikke gjennom. Pasienten kommer ikke ut i jobb igjen, han får bare mindre penger. Da sparte staten de pengene.

Del gjerne!

Legg igjen en kommentar!

Les mer?