Annonse for Norsk håndsprit
Regiondirektør i KS Tom Mikalsen tror det vil bli krevende for kommunene å utvikle effektive spesialiseringsløp. – Det fordrer godt samarbeid.

Kompetanse for framtidas helsetjenester

KS Nord-Norge mener den beste måten å gi de erfarne legene en nødvendig avlastning på, er å snu utviklingen slik at de unge legene ønsker å jobbe som allmennleger i kommunene. Det vil kreve samarbeid med mange aktører både innad i kommunen og med andre kommuner, legeforeningen, spesialisthelsetjenesten, statlige myndigheter og utdanningsinstitusjoner.

Annonse for Norsk håndsprit

Økte forventninger og mange nye oppgaver

Fastlegene har en nøkkelrolle i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Fastlegeordningen har i stor grad vært en suksess som har bidratt til at innbyggerne har fått et godt og trygt helsetilbud der de bor.

I dag er det mulig å løse mange oppgaver i kommunene som tidligere måtte løses i spesialisthelsetjenesten. Kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbud, tjenester innenfor rus og psykiatri og andre komplekse sykdomstilstander er eksempler på dette. Teknologisk utvikling har gitt nye muligheter, blant annet for undersøkelser, behandling og oppfølging, og skaper samtidig nye utfordringer – også når det gjelder teknologisk kompetanse.
I takt med samfunnsutviklingen øker befolkningens forventninger til helsetjenestene.

Ulike utfordringer blant fastlegene

Mange kommuner melder om utfordringer med å rekruttere og beholde leger. Mens det tidligere gjaldt de minste distriktskommunene, gjelder det nå også større, sentrale kommuner.
Fastlegene protesterer mot økt arbeidsbyrde og flere oppgaver. Det ses imidlertid ulike utfordringer for ulike grupper; For leger i distriktene utgjør legevakt en belastning, men det i sentrale strøk heller dreier seg om arbeid knyttet til mange listeinnbyggere. Vi ser også et skille mellom generasjonene. De yngre legene forventer å kunne forene fastlegepraksis med et familieliv der både henting i barnehage, følge opp skolearbeid, fritidsaktiviteter og jobb for ektefelle/partner vil være viktig. Mens de erfarne legene har forventninger om å kunne selge praksisen til en god pris når de avslutter yrkeslivet.

Må lytte til de unge legene

Skal kommunene utvikles til attraktive arbeidsplasser, er det helt nødvendig å lytte til hva de unge legene mener er viktige for at deres arbeidshverdag skal være god og faglig spennende. Den beste måten å gi de erfarne legene en nødvendig avlastning på, er å snu utviklingen slik at de unge legene ønsker å jobbe som allmennleger i kommunene. Hele den kommunale helse- og omsorgstjenesten har behov for et kompetanseløft. For legetjenestene innebærer dette at det stilles krav om at alle leger som tiltrer en fastlegehjemmel, stilling ved kommunal legevakt eller annen stilling med oppgave om å yte helsehjelp i medhold av helse- og omsorgstjenesteloven, som hovedregel skal ha spesialistkompetanse i allmennmedisin.

Utdanningsplaner gir mer forutsigbarhet

Kommunene har fått et større ansvar for å legge til rette for spesialistutdanningen og skal, i samråd med legen i spesialisering (LIS), utarbeide en individuell utdanningsplan. Dette vil gi legen i spesialisering en forutsigbarhet for hvor vedkommende skal arbeide og når dette skal skje. Kommunen skal også sørge for at legen får veiledning og supervisjon.
Kommunen vil få et større ansvar for å legge til rette for spesialistutdanningen. Dette vil innebære at kommunen ved registrering som utdanningsvirksomhet angir hvilke læringsarenaer og – former som skal benyttes for å oppnå kompetansemålene. Kommunene må dessuten beskrive hvordan vurdering og godkjenning skal gjennomføres.

Nødvendig med kommunesamarbeid

Helsedirektoratet er i gang med å utarbeide anbefalinger, veiledninger og verktøy som vil hjelpe kommunene i dette arbeidet. Kompetanseportalen er et elektronisk registreringsverktøy som er tatt i bruk for godkjenning av læringsmål . Det vil dessuten gi en oversikt progresjonen.
Spesialistutdanningen må inngå i kommunens ordinære plan- og kvalitetsarbeid. Legeforeningen vil fortsatt opprettholde sin rolle i gjennomføring av nødvendige kurs.
Kommunesamarbeid vil i mange tilfeller være nødvendig og ønskelig for at også de minste kommunene skal kunne ta imot LIS3. Dette vil gjelde å sikre læringsarenaer, samarbeid om veiledning, samt utvikling av systemer for vurdering og godkjenning. I et slikt kommunesamarbeid vil det kunne etableres nettverk som gir faglig og sosial støtte.

Erfaringsoverføringen formaliseres

Med unntak av enkelte forsøksordninger er det forutsatt at kommunene skal ivareta de nye kravene innenfor de til enhver tid tildelte rammer. Til tross for at det ikke er gitt kompensasjon til kommunene for å ivareta dette, viser en stor vilje til å lykkes med endringene.
Spesialistutdanningen av allmennmedisinere har alltid vært basert på erfaringsoverføring fra mer erfarne leger – både som formalisert veiledning og i daglig praksis hvor en kan rådføre seg med en kollega. I den nye spesialistutdanningen formalisere dette i større grad, og det legges stor vekt på veiledning og supervisjon gjennom hele spesialiseringsløpet. Ved at det stilles krav om at veileder skal være spesialist, vil dette legge ytterligere press på spesialistene.

Sykehusåret gir utfordringer

Også leger utenom fastlegeordningen skal ha spesialistkompetanse, noe som gir utfordringer i forhold til innfri kravet om to år i åpen uselektert allmennpraksis. Dette vil kunne løses ved en utveksling med fastlegene. I praksis vil det kreve mye administrasjon med tanke på avvikling av foreldrepermisjoner, mv.
Ett års tjeneste ved en sykehusavdeling inngår i dagens spesialistutdanning i allmennmedisin. Erfaringen med denne tjenesten er at legene i mange tilfeller opplever ikke å få tjeneste ved den sykehusavdelingen de eller kommunen ønsker, eller at de må vente svært lenge på sykehustjenesten. For kommunene oppleves det ofte at legen ikke kommer tilbake til kommunen etter tjenesten.

Læringsmål gir mer fleksibilitet

I den nye spesialistutdanningen vil det være mulighet for at læringsmålet med krav om medisinsk dybdekompetanse gjennomføres på andre måter. For eksempel ved at dette foregår ved en utdanningsvirksomhet utenfor spesialisthelsetjenesten, eller at læringsmålet kan oppnås ved tjeneste i flere kortere bolker.
Det er nå startet flere prosjekter hvor kommunene oppretter utdanningsstillinger i allmennmedisin. Dette gjelder både i enkeltkommuner eller i et kommunesamarbeid. De unge legene som starter et spesialiseringsløp forventer forutsigbarhet både i spesialiseringsperioden og som ferdig spesialist. Mange av de ALIS-prosjektene som har startet, har løst dette ved at det opprettes faste, kommunale stillinger De mange søkerne på stillingene tyder på at dette er viktig for mange.

KS følger ALIS-prosjektene

Men det vurderes også hvordan utdanningsstillinger kan tilpasses dagens hovedmodell for fastleger, nemlig næringsdrift. I ALIS Nord, som nå er under oppstart, vil et av målene være å utvikle spesialiseringsmodeller tilpasset næringsdrift.
Det blir spennende å følge utviklingen i de ulike ALIS-prosjektene. KS starter et FoU-prosjekt som vil følge noen av ALIS-prosjektene gjennom en fireårsperiode. Her vil vi bl.a. undersøke hvilken effekt det har på stabiliteten og hva som i tilfelle er avgjørende for at legene både gjennomfører utdanningsløpet og blir værende i kommunen.

Nye kompetansekrav fordrer samarbeid

KS og kommunene er tydelige på at kommunene har behov for økt kompetanse i kommunehelsetjenesten, og at de nye kompetansekravene vil møte dette behovet. Men det vil være krevende for kommunene å utvikle effektive spesialiseringsløp. Det vil kreve samarbeid med mange aktører både innad i kommunen og med andre kommuner, legeforeningen, spesialisthelsetjenesten, statlige myndigheter og utdanningsinstitusjoner.
Nye plikter, større ansvar og flere oppgaver til kommunene må følges av ressurser, myndighet og tillit.

Del gjerne!

Legg igjen en kommentar!

Les mer?