Annonsen Norengros
Britt Larsen Mehmi, kommuneoverlege og fastlege i Vadsø kommune, styremedlem i Finnmark legeforening og LSA-repr. i regionutvalget Nord.

Ingen krise i luftambulansetjenesten?

Helsevesenet og befolkningen i distriktene har kommet over i det som ser ut til å være ordinær luftambulanseberedskap etter enda en juli-måned med store utfordringer. Operatørskiftet for ambulansefly har vært krevende for alle, fra mødre med syke barn til helseforetaksledere.

Til og med Helseministeren innrømmer at han har fulgt nøye med, selv om han ikke vil definere skiftet som en «krise». Jeg har spurt meg selv mer enn en gang hvordan det har seg at den øverste lederen for det norske helsevesenet ikke har oppfattet det alle andre har forstått.

Uro på alle nivåer

Det har uten tvil vært unntakstilstand i luftambulansetjenesten. Uroen har ikke bare foregått i media, den har foregått på alle nivåer. Helse Nord RHF har dokumentert i sitt beredskapsverktøy (CIM) og hatt daglige møter med Luftambulansetjenesten HF, AMKene og helseforetakene. Flykoordineringssentralen ved AMK Tromsø har vært oppbemannet med ekstra helsepersonell for å klare å holde styr på tilbud og etterspørsel. Nettsidene til Luftambulansetjenesten HF har hatt statusoppdateringer på tilgjengelige luftambulanseressurser to ganger om dagen, hver eneste dag. Og foretakene har gjennomført tre informasjonsmøter med de finnmarkskommunene som har kortbaneflyplass. Leger i både sykehus og kommuner har fått klar beskjed om å begrense bruken av luftambulanse mest mulig (som om vi bruker luftambulanse for moroskyld!). Intensivavdelingene på UNN Tromsø har vært fylt til bristepunktet fordi pasientene ikke har kunnet flyttes tilbake til sine lokalsykehus. Det har vært unntakstilstand, og det er like greit å innrømme det først som sist. Man lærer ikke hvis ikke man skjønner at det har vært et problem. Og heldigvis skal operatørskiftet evalueres.

Men hvorfor vil ikke Høie innrømme dette?

Grunnen til at dette bekymrer meg er at om noen år kommer det en ny anbudsrunde. Det finnes altså gode muligheter for å havne i den samme suppa en gang til. Og det er befolkningen i distriktene som blir skadelidende; stort sett hele Nord-Norge. Joda, vi snakker 6-10 år frem i tid, alt avhengig av hvorvidt man forlenger den nåværende avtalen med Babcock Scandinavian Air Ambulance eller ikke. Men det vil antakelig ta minst så lang tid bare å gjenopprette tilliten til at helseforetakene klarer å levere god luftambulanseberedskap etter det siste operatørbyttet.

Befolkningen taper

Denne tilliten er viktig. Det er krevende å ha en jobb hvor du ikke vet om du fortsatt har en arbeidsavtale ved neste anbudsrunde, og du skal bruke hele perioden på vei til dette punktet med å gjenopprette tillit til arbeidsgivere og stabilisere et ustabilt arbeidsmiljø, i tillegg til å gjøre jobben din. Vil Babcock klare å holde på sine ansatte, eller vil de flykte til andre arbeidsgivere? Til syvende og sist er det befolkningen som taper på slik ubalanse i luftambulansetjenesten. Fram til nå har det vært full beredskap, men hvordan blir det fremover hvis denne bekymringen blir en realitet?

Hvor havner vi i neste anbudsrunde?

Helse- og Omsorgsdepartementet skal vurdere hvorvidt luftambulansetjenesten skal insources i helseforetakene slik man gjorde med bilambulansetjenesten. Det ryktes at det er satt ned en arbeidsgruppe med eksperter som skal foreta denne utredningen, videre er det ukjent hvordan utredningen vil foregå, hvilke rammer den har og hvem som sitter i gruppen. Men hvis Helseministeren vår mener at det ikke har vært en luftambulansekrise ved dette operatørskiftet, så er det vanskelig å ha tiltro til at resultatet av utredningen blir tatt seriøst. Og hvor havner vi da ved neste anbudskonkurranse uten virksomhetsoverdragelse?

Del gjerne!

Legg igjen en kommentar!

Les mer?