– Jeg må innrømme at jeg ikke forsto avstandene helt før jeg kom nordover. De gir utfordringer, men vi er blant landets beste til å samhandle. Her vil teknologi kunne være sterkt bidragsgivende med å minske avstanden mellom pasient og klinikk, sier Cecilie Daae, adm. dir. i Helse Nord.

– Ingen er tjent med fastlåste strukturer

- I den nye normalen tror jeg at vi må ha et enda sterkere og større fokus på helseberedskap som en del av «sørge for»-ansvaret. Det vil kreve både prioriteringer og investeringer. Arealplanlegging, planlegging av sykehusbygg og infrastrultur må hensynta både klimaendringer og nye pandemier.

Annonse for Norsk håndsprit


– En av Norges mektigste kvinner overtar direktørjobben i Helse Nord og vil få flere store utfordringer midt i fanget, skrev NRK Nordland i august i fjor. Da visste ingen at pandemien skulle komme som en tilleggsutfordring. Om det kanskje ikke er det verste som kunne råke ei med bakgrunn som direktør for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
– Jeg elsker å lære nye ting og å utfordre meg selv. Nord-Norge er en fantastisk region, stor i utstrekning og med alle muligheter til å være innovativ og kreativ.

Kraftfullt ordskifte i nord

Enkelte kommenterte at det at hun kom utenfra var viktig. I tillegg hadde hun med seg verdifull kompetanse i å håndtere kompliserte strukturer og organisasjoner. Kranglene som har ridd Helse Nord som en mare kunne kanskje få en slutt.
– Jeg merket meg jo fort at ordskiftet her nord er langt med kraftfullt enn nasjonalt. Det er mye polarisering, og man dytter hverandre unødvendig langt bort når man debatterer i det offentlige rom. Faglig uenighet er ikke farlig, men vi må ha fokus på befolkningen og forenes om de gode løsningene.

Teknologi kan bidra til bedre pasientbehandling

Endringer av driftsoppgaver og funksjons- og oppgavefordeling mellom helseforetakene skaper engasjement, og vil også gjøre det fremover. Med PCI-debatten friskt i minne vil Daae garantert få en del å bryne seg på. Det er hun ikke spesielt engstelig for.
– Teknologien drar i retning av desentralisering. Der man før måtte samle oppgavene ett sted, vil teknologien muliggjøre at flere oppgaver løses lokalt flere steder. Ingen er tjent med fastlåste strukturer. I den nye normalen må arealplanlegging og bygging hensynta både klimaendringer og nye pandemier. Sykehusbygg under planlegging hensyntar dette på en helt annen måte enn før.

Teknologi demmer opp for avstand

Daae tror teknologi vil spille en nøkkelrolle fremover i utviklingen av et godt helsevesen for hele befolkningen i nord.
– Jeg må innrømme at jeg ikke forsto avstandene helt før jeg kom nordover. De gir utfordringer, men vi er blant landets beste til å samhandle. Her vil teknologi kunne være sterkt bidragsgivende med å minske avstanden mellom pasient og klinikk. Det har vi sett mye av den siste tiden under pandemien. I forlengelsen av dette må vi passe på å holde momentum, slik at sykehusene fortsetter å bruke teknologiske løsninger til f.eks. videokonsultasjon.

Utålmodig byråkrat

Daae karakteriserer seg som utålmodig, noe man skulle tro var en utfordrende egenskap å besitte som byråkrat.- Mange tror at det er lite som skjer i helsebyråkratiet, men det er feil. Det skjer mye. Byråkratiet har gjennomføringsevne. Det har jeg sett over mange år.
Før hun ble byråkrat og leder jobbet Daae som allmennlege, og har mest erfaring fra bypraksis. Men et vikariat i distrikt på Vestlandet bidro til at hun vet at det kan være langt mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, og ikke bare i avstand.
– Jeg ble spurt av spesialisten om jeg hadde tatt en blodgass, og følte meg faktisk litt dum når jeg måtte svare nei. Verden ser forskjellig ut når man har ulikt perspektiv og ståsted. Alle har godt av å skifte sektor innimellom.

Vanskelige saker krever tid

Daae har aldri vært tillitsvalgt, men har erfart at det viktigste hun som leder kan gjøre er å legge til rette for åpenhet, tillit og tid.
– Ikke minst er det viktig å ha tid til å drøfte de vanskelige sakene. Det bidrar til gjensidig situasjonsforståelse, informerte tillitsvalgte og god medvirkning. I samarbeid med primærhelsetjenesten og alle de andre aktørene skal vi sikre befolkningen vår de beste helsetjenestene. Faglige perspektiver er helt sentralt for å videreutvikle oss i tråd med dette.

Innovasjon fordrer at det er trygt å feile

– I et intervju med Dagens Næringsliv sa du at det må være greit å feile. Hvordan er kulturen i Helse Nord for dette?
– Mitt poeng er at det skal være greit å feile innenfor gitte begrensninger. Hvis ikke får vi ikke til innovasjon og videreutvikling. Risikoaversjon kan virke begrensende i å forsøke ut nytt. Vi gjør alle feil, og det er viktig at jeg som leder i Helse Nord er tydelig på akkurat dette. Det tror jeg bidrar til å understøtte en trygghetsskapende kultur. I pasientsikkerhets- og arbeidsmiljøundersøkelsen fra 2020 kommer det klart frem at feil og hendelser som oppstår diskuteres åpent for å lære av dem i 8 av 10 tilfeller. På spørsmål om medisinske feil, behandlingsrelaterte forhold som gir/kunne gitt negativt utfall for pasient, blir håndtert riktig, svarer 80 prosent ja. Det tar jeg som en indikasjon på at det i stor grad er en trygg kultur for forbedring, men at det samtidig er potensiale for systematisk og aktivt arbeid for å videreutvikle oss. Arbeidsmiljø og kvalitet og pasientsikkerhet henger nært sammen og må ha høy prioritet, mener Cecilie Daae, administrerende direktør i Helse Nord RHF.

Del gjerne!

Legg igjen en kommentar!

Les mer?