Vurdering av forsvarlighet og «god praksis»
Forsvarlighetskravet er det lovmessige minstekravet til helse- og omsorgstjenesten. Avvik fra god praksis i seg selv tilsier ikke uforsvarlighet. Før det er aktuelt å vurdere en reaksjon, må et avvik fra «god praksis» kunne karakteriseres som uforsvarlig. Derfor må vi beskrive «god praksis», for å vurdere om avviket kan karakteriseres som uforsvarlig og som lovbrudd. I vurderingen av «god praksis» legger vi vekt på relevans og forståelse for konteksten vi skal vurdere. Det er forskjell på «god praksis» ute på et ulykkessted og inne på en intensivavdeling. Angivelser av «god praksis» finner vi i nasjonale faglige retningslinjer, virksomhetens egne prosedyrer, Norsk Elektronisk legehåndbok, annen faglitteratur eller i direkte kontakt med fagmiljø og spesialister. Vurderingene av forsvarlighet og normering av «god praksis» kan være tidkrevende, og det er alltid både helsepersonell og jurister inne i disse vurderingene.
Tilsynsobjektet
Vi må også på et tidlig tidspunkt avgjøre hvem det skal føres tilsyn med; sykepleieren som ikke oppdaget at pasienten hadde feberstigning, legen som ikke hadde bedt om at temperaturen ble målt, eller virksomheten som ikke hadde gode nok rutiner eller for dårlig personelldekning. I mange saker kommer vi fram til at verken virksomhet eller helsepersonell har brutt lovpålagte plikter, men i noen av disse sakene mener vi likevel at det må gis veiledning i hvordan «god praksis» burde ha vært. I andre saker konkluderer vi med lovbrudd, og da må vi begrunne dette, følge opp og påse at forholdet rettes. Et mindretall saker er av en slik karakter at saken skal sendes til Statens helsetilsyn for vurdering av administrativ reaksjon mot helsepersonell.
Klagerett
Det foreligger ikke klagerett på fylkesmannens avgjørelser i hendelsesbaserte tilsynssaker verken for pasienter, brukere, pårørende eller partene i saken. Det skjer likevel at det klages over avgjørelsen selv om det ikke er formell klagerett, og da kan fylkesmannen vurdere om saken skal gjenopptas. Dette gjelder spesielt der det fremkommer viktige opplysninger, som fylkesmannen ikke var kjent da det ble konkludert. Noen henvender seg også til Statens helsetilsyn som overordnet instans, men det skal svært mye til før Statens helsetilsyn overprøver fylkesmannens vedtak.
Flere saker til lokal avklaring
I 2019 behandlet vi 305 hendelsesbaserte tilsynssaker og 591 rettighetsklager, i tillegg til mange førerkortsaker, tvangsvedtak og andre saker. Antall ferdigbehandlede saker øker for hvert år, både fordi pasientrettighetene og derved også retten til å klage er utvidet, og fordi saksbehandlingen vår blir mere effektiv. Vi sender også flere saker til lokal avklaring, tilbake til dere i helse- og omsorgstjenesten, enn vi gjorde tidligere. Ofte ber vi om tilbakemelding på hvordan dere håndterer klagen, andre ganger mener vi at det er en selvfølge at noe blir ryddet opp i og at vi ikke trenger tilbakemelding på at så faktisk har skjedd. Dette fordi mange av sakene er av en slik karakter at de løses best der hvor tjenestene leveres, i god dialog mellom tjenesteyter og bruker av tjenesten. Det er kvalitetsforbedringsarbeid i praksis, og det er det viktigste målet med arbeidet vårt.