– Vi har all verdens mulighet til å bygge fremtidens helsetjenester for hele Helgeland, og bli best på å utvikle gode spesialisthelsetjenester i distriktene. Da skal vi fortsette å åpne opp, invitere inn og satse på forskning og innovasjon., skriver sykehusdirektør på Helgelandssykehuset Hulda Gunnlaugsdottir

Framtidens helsetjeneste med forskning, innovasjon og samskapelse

Min ambisjon er at Helgelandssykehuset skal bli best i landet på å utvikle spesialisthelsetjenester i distriktene. For å lykkes med dette må vi satse på forskning, innovasjon og samarbeid på tvers.

Når helseministeren har tatt den endelige avgjørelsen om hvordan spesialisthelsetjenesten på Helgeland skal være i framtiden, kan vi begynne på den virkelige jobben: Å skape framtidens helsetjeneste. Da går vi fra å planlegge struktur til å jobbe med innholdet og hvordan vi kan bruke ny teknologi for å ivareta pasientens fremtidige behov.

Min drøm er at vi sammen med kommunene skal skape en helsetjeneste det virkelig skinner av. Vi skal bygge kompetanse, skape nye allianser for å stimulere til innovasjon og vi skal være helt i front med å ta i bruk ny teknologi. Vi skal desentralisere tjenester og være et foregangseksempel for andre som ønsker å utvikle spesialisthelsetjenesten i distriktene. Det skal ikke bare handle om å hente helgelandspasienten hjem til Helgeland, men å få pasienter fra andre deler av landet til å velge Helgeland. Jeg vil peke på tre faktorer jeg tror blir avgjørende for å få til dette.

1. Innovasjon, forskning og samarbeid på tvers

Jeg har virkelig oppdaget Helgeland etter jeg kom hit. Regionen vår har stor variasjon i næringsliv, rik tilgang på ressurser og høy kompetanse på flere områder. Jeg vil at Helgelandssykehuset skal bli en motor og drivkraft i hele regionen ved å spille på disse styrkene. Samarbeid blir enda viktigere. Eller la meg bruke et enda mer presist begrep: Samskapelse.

La meg ta et eksempel. I dag kjøper vi mikrobiologiske tjenester fra Bodø. Samtidig har vi i vår region mye kompetanse på mikrobiologi i oppdrettsnæringen. Hvorfor ikke etablere et samarbeid her? Jeg tror vi kan skape et fremragende kunnskaps- og forskningsmiljø på mikrobiologi, der næringsliv og sykehus spiller hverandre gode.

På tvers av offentlige institusjoner og næringsliv sitter det mye kompetanse. Nasjonalbiblioteket er for eksempel helt i front når det gjelder digitalisering. De har greid å kombinere det analoge og tradisjonelle med det nye og digitale. Kan dette overføres til sykehus og de kommunale helsetjenestene? Jeg tror vi har mye å vinne ved å være åpen for andre impulser og ideer, og se på hva aktører rundt oss gjør, som for eksempel SINTEF, flere av kommunene og Kunnskapsparken Helgeland og land- og havbasert industri.

2. Nye løsninger for mer desentralisering

De neste årene skal vi desentralisere det vi kan, og bare sentralisere det vi må. Da må vi ta i bruk ny teknologi. Helseforskning og helseinnovasjon er avgjørende for at vi skal utvikle disse løsningene.

Hva om vi for eksempel kunne skapt et helserom på Lovund med lab.kit, røntgen, ultralyd og videokonsultasjon?

Tenk hva dette ville betydd for pasientene, for arbeidsgivere, for miljøet og for samfunnet. Det kan høres ut som fjern tanke, men det er slike mål vi skal sette oss hvis vi skal bygge en helsetjeneste for alle på Helgeland.

På Helgelandssykehuset er vi allerede i gang med ny helseteknologi. I februar i år startet vi opp med avstandsoppfølging av OSAS-pasienter som får CPAP-behandling, der justering av CPAP-maskinen gjøres per distanse av lungesykepleier i Mosjøen og ortopeder på Mo har konsultasjoner med pasienter på Sør-Helgeland via Skype. Eksempler på enkle løsninger som gir store besparelser både for pasient, sykehus og miljø.

Sykehuset er en viktig utdanningsinstitusjon og har mer enn 300 studenter og lærlinger innom i løpet av et år. Dette blir sentralt i å utvikle framtidens desentraliserte spesialhelsetjeneste, som for eksempel det prehospitale. Her kan vi utdanne egne mannskaper, tilby videreutdanning og kombinere dette med en teknologisk utvikling. Dette gjør at vi kan utstyre biler og båter med ny teknologi og mannskap med oppdatert kompetanse. Slik kan vi gi et trygt helsetilbud også utenfor byene og tettstedene våre.

3. Tiltrekke oss kompetanse fra øverste hylle

I strukturdebatten som går snakkes det mest om bygg og lokalisering. Det er viktige parametere, men de viktigste byggeklossene er menneskelige ressurser. Vi bygger ikke bare sykehus, vi bygger fremtidens kompetanse.

Det handler om hvordan vi sikrer et fremtidig forsvarlig helsetilbud med den beste kompetansen. Riktig kompetanse er også avgjørende for å lykkes med forskning og innovasjon.

De siste ukene har vi ansatt flere nye ledere i Helgelandssykehuset. Ansettelsene bekrefter at Helgeland er i stand til å tiltrekke kompetanse fra øverste hylle. Vi har styrket laget og skapt et stødig fundament å bygge videre på. Parallelt jobber vi aktivt med å øke andelen helsefagarbeidere og legge til rette for en mer variert karrierevei også for denne yrkesgruppa. I ambulansetjenesten vil den nye paramedic-utdanninga være en driver i utviklingen, og vi kommer til å se et stadig sterke innslag av teknologi- og ingeniørfag i sykehusene.

Det har vært en a-ha-opplevelse å oppdage hvilket potensiale Helgeland har.

Vi har all verdens mulighet til å bygge fremtidens helsetjenester for hele Helgeland, og bli best på å utvikle gode spesialisthelsetjenester i distriktene.

Da skal vi fortsette å åpne opp, invitere inn og satse på forskning og innovasjon.

Når helseministeren har tatt den endelige avgjørelsen om hvordan spesialisthelsetjenesten på Helgeland skal være i framtiden, kan vi begynne på den virkelige jobben: Å skape framtidens helsetjeneste. Da går vi fra å planlegge struktur til å jobbe med innholdet og hvordan vi kan bruke ny teknologi for å ivareta pasientens fremtidige behov.

Min drøm er at vi sammen med kommunene skal skape en helsetjeneste det virkelig skinner av. Vi skal bygge kompetanse, skape nye allianser for å stimulere til innovasjon og vi skal være helt i front med å ta i bruk ny teknologi. Vi skal desentralisere tjenester og være et foregangseksempel for andre som ønsker å utvikle spesialisthelsetjenesten i distriktene. Det skal ikke bare handle om å hente helgelandspasienten hjem til Helgeland, men å få pasienter fra andre deler av landet til å velge Helgeland. Jeg vil peke på tre faktorer jeg tror blir avgjørende for å få til dette.

Innovasjon, forskning og samarbeid på tvers

Jeg har virkelig oppdaget Helgeland etter jeg kom hit. Regionen vår har stor variasjon i næringsliv, rik tilgang på ressurser og høy kompetanse på flere områder. Jeg vil at Helgelandssykehuset skal bli en motor og drivkraft i hele regionen ved å spille på disse styrkene. Samarbeid blir enda viktigere. Eller la meg bruke et enda mer presist begrep: Samskapelse.

La meg ta et eksempel. I dag kjøper vi mikrobiologiske tjenester fra Bodø. Samtidig har vi i vår region mye kompetanse på mikrobiologi i oppdrettsnæringen. Hvorfor ikke etablere et samarbeid her? Jeg tror vi kan skape et fremragende kunnskaps- og forskningsmiljø på mikrobiologi, der næringsliv og sykehus spiller hverandre gode.

På tvers av offentlige institusjoner og næringsliv sitter det mye kompetanse. Nasjonalbiblioteket er for eksempel helt i front når det gjelder digitalisering. De har greid å kombinere det analoge og tradisjonelle med det nye og digitale. Kan dette overføres til sykehus og de kommunale helsetjenestene? Jeg tror vi har mye å vinne ved å være åpen for andre impulser og ideer, og se på hva aktører rundt oss gjør, som for eksempel SINTEF, flere av kommunene og Kunnskapsparken Helgeland og land- og havbasert industri.

Nye løsninger for mer desentralisering

De neste årene skal vi desentralisere det vi kan, og bare sentralisere det vi må. Da må vi ta i bruk ny teknologi. Helseforskning og helseinnovasjon er avgjørende for at vi skal utvikle disse løsningene.

Hva om vi for eksempel kunne skapt et helserom på Lovund med lab.kit, røntgen, ultralyd og videokonsultasjon? Tenk hva dette ville betydd for pasientene, for arbeidsgivere, for miljøet og for samfunnet. Det kan høres ut som fjern tanke, men det er slike mål vi skal sette oss hvis vi skal bygge en helsetjeneste for alle på Helgeland.

På Helgelandssykehuset er vi allerede i gang med ny helseteknologi. I februar i år startet vi opp med avstandsoppfølging av OSAS-pasienter som får CPAP-behandling, der justering av CPAP-maskinen gjøres per distanse av lungesykepleier i Mosjøen og ortopeder på Mo har konsultasjoner med pasienter på Sør-Helgeland via Skype. Eksempler på enkle løsninger som gir store besparelser både for pasient, sykehus og miljø.

Vi tilbyr ortopedikonsultasjon via Skype der pasientene er i Brønnøysund og legen på Mo, søvnapnépasienter får hjelp til å

Sykehuset er en viktig utdanningsinstitusjon og har mer enn 300 studenter og lærlinger innom i løpet av et år. Dette blir sentralt i å utvikle framtidens desentraliserte spesialhelsetjeneste, som for eksempel det prehospitale. Her kan vi utdanne egne mannskaper, tilby videreutdanning og kombinere dette med en teknologisk utvikling. Dette gjør at vi kan utstyre biler og båter med ny teknologi og mannskap med oppdatert kompetanse. Slik kan vi gi et trygt helsetilbud også utenfor byene og tettstedene våre.

Tiltrekke oss kompetanse fra øverste hylle

I strukturdebatten som går snakkes det mest om bygg og lokalisering. Det er viktige parametere, men de viktigste byggeklossene er menneskelige ressurser. Vi bygger ikke bare sykehus, vi bygger fremtidens kompetanse. Det handler om hvordan vi sikrer et fremtidig forsvarlig helsetilbud med den beste kompetansen. Riktig kompetanse er også avgjørende for å lykkes med forskning og innovasjon.

De siste ukene har vi ansatt flere nye ledere i Helgelandssykehuset. Ansettelsene bekrefter at Helgeland er i stand til å tiltrekke kompetanse fra øverste hylle. Vi har styrket laget og skapt et stødig fundament å bygge videre på. Parallelt jobber vi aktivt med å øke andelen helsefagarbeidere og legge til rette for en mer variert karrierevei også for denne yrkesgruppa. I ambulansetjenesten vil den nye paramedic-utdanninga være en driver i utviklingen, og vi kommer til å se et stadig sterke innslag av teknologi- og ingeniørfag i sykehusene.

Det har vært en a-ha-opplevelse å oppdage hvilket potensiale Helgeland har. Vi har all verdens mulighet til å bygge fremtidens helsetjenester for hele Helgeland, og bli best på å utvikle gode spesialisthelsetjenester i distriktene. Da skal vi fortsette å åpne opp, invitere inn og satse på forskning og innovasjon.

Del gjerne!

Legg igjen en kommentar!

Les mer?