Bernard Holthe og Britt Larsen Mehmi er skeptisk til måten tidsbruksundersøkelsen er lagt opp og mange fikk aldri undersøkelsen tilsendt. Foto: Privat

Flere mangler i tidsbruksundersøkelsen

Mange fastleger fikk aldri tilsendt tidsbruksundersøkelsen fra NKLM. Britt Larsen Mehmi måtte selv ta kontakt og tror dette kan gi et skjevt bilde av tidsbruken blant fastlegene. Bernard Holthe i Narvik reagerer på at forhold som samtidighetskonflikter med daglegevakt, listeansvar, ansvar for sykehjem ikke registreres.

Annonse for Norsk håndsprit

Vi har vært i kontakt med to av fastlegene som har gjennomført undersøkelsen de siste ukene. Britt Larsen Mehmi er såkalt kombilege. Hun jobber 50/50 som kommunal fastlege og resten som samfunnsmedisiner i Vadsø med 300 pasienter på lista. Bernard Holthe er næringsdrivende fastlege i Narvik med 1200 pasienter og en sykehjemsdag i uka. Hverdagen deres har mange ulikheter, men begge opplever at administrasjon har blitt en stor del av jobben og må gjøres utenom arbeidstid.

Britt Larsen Mehmi er skeptisk til måten undersøkelsen er lagt opp, og tror svarprosenten reduseres av at mange ikke mottok undersøkelsen. Hun måtte selv ta kontakt med NKLM for å få tilsendt lenken.

Kan gi et selektert bilde

– Fastleger som har det spesielt utfordrende på jobb orker kanskje ikke å bruke tid på å innhente undersøkelsen. Det kan gi et skjevt bilde av situasjonen fordi man får presentert et selektert bilde.

Når det gjelder innholdet i selve spørreundersøkelsen mener hun den dekker det meste av innholdet i en fastleges hverdag.
– Det kunne vært en bolk som spesifiserte arbeid utenfor ordinær arbeidstid, altså ikke bare legevakt, men overtidsarbeid. Det kunne også vært mer detaljer rundt samfunnsmedisinske fag.

Administrering og veiledning

–  Jeg ble overrasket over hvor lite tid som ble brukt til pasientkontakt på de dagene hvor jeg har konsultasjoner hele dagen. Veldig mye av tiden min viser seg å gå til pasientrettet administrasjon, men også en god del til veiledning av kollegaer. Jeg brukte også mindre tid enn jeg hadde forventet på samfunnsmedisinske spørsmål. Mye tid går til drift av legekontoret og pasientadministrasjon, også utenom den tiden som er satt av til det. Og jeg hadde mindre møtevirksomhet enn jeg hadde forventet.

Fastlegen snart byråkrat?

Mehmi  kjenner seg usikker på hva undersøkelsen skal brukes til, men håper helsemyndighetene ser hvor mye tid fastlegene bruker utenom direkte pasientkontakt.

– Primærhelseteamene som det har vært så mye snakk om handler om at pasientene i større grad skal sees av andre faggrupper som sykepleiere og helsesekretærer. Men undersøkelsen, hvis andre får de samme resultatene som jeg fikk, vil vise at det brukes svært lite tid direkte på pasientene dessverre. Fastlegen er i ferd med å bli byråkrat. Og det er vel ikke meningen?

Stille uke med mye jobbing

Bernhard Holte er fastlege i Narvik med egen praksis og er en dag i uka på sykehjem

– Jeg jobber mye, og i grunnen mer enn jeg ønsker. Uken med registrering inneholdt ikke legevakt og vi er ikke inne i noen epidemi eller annen ekstraordinær situasjon i vår kommune. Likevel klokker jeg inn godt over 40 timer dagtidsarbeid, inkludert en halvtime mattid daglig. I tillegg har jeg mer enn en time i snitt på hjemmekontoret med pasientrelatert arbeid mandag til og med torsdag.

55 timer i snitt

Smågruppemøte med kolleger og administrasjon av praksis kommer i tillegg. Lørdag hadde jeg et sykebesøk, nær tre timer forberedelse til årsoppgjør og søndag et par timer på hjemmekontor med pasientrelatert arbeid igjen. Dessverre var det ingen mulighet i undersøkelsen til å anslå hvor mye arbeid som lå igjen i bunken når uka var over.

I sum lå Holthe på rundt 55 timer den uken tidsbruksundersøkelsen gjaldt for. Hadde han tatt helt fri i helga ville tallet blitt mindre Det samme om han hadde vært på kurs eller møte. Men slike friheter medfører mye arbeid som må tas igjen vel tilbake på jobb.
– En dag på kontoret har for meg vist seg å utgjøre 9 til 10 timer pasientrelaterte oppgaver på det jevne. En uke der jeg har en legevakt blir tallet betydelig høyere.

Oppgaveoverføring og administrering

Holthe jobber mer enn da han gikk inn i fastlegeordningen. Mye av den økte arbeidsmengden mener han kan knyttes til oppgaveoverføringen fra spesialisthelsetjenesten og pasientrelatert arbeid, uten pasient tilstede, som følge av elektronisk kommunikasjon med pasienter og samhandlingspartnere i kommunen.
– Dette er arbeidsoppgaver som i stor grad kommer på toppen av alt annet fordi vi ikke har satt av tid til dette i på dagtid.

Mye fanges ikke opp

Han mener tidsbruksundersøkelsen har sine svakheter, blant annet ved at den ikke fanger opp antallet pasienter fastlegen ser per dag og hvor mange komplekse oppgaver de løser og tildeles i løpet av en dag.
– Den registrerer ikke forhold slik som samtidighetskonflikter; daglegevakt, listeansvar, ansvar for sykehjem mm. Det var heller ikke mulig å få tilbakemelding på egne registreringer nå den først var sendt inn. Det er likevel å håpe at flest mulig har svart på undersøkelsen slik at vi kan dokumentere best mulig hvor mye vi jobber.

En kontinuerlig arbeidsbelastning slik som dette ønsker han ikke å fortsette å ha.
– Løsningen må være at vil blir flere til å dele på oppgavene. Da må fastlegeordningen gis ressurser slik at vi sikrer at flere vil bli fastleger i framtiden.

Tidsbruksundersøkelsen er anonym, dataene vil kun bli brukt til tidsstudien og ingen enkeltleger, legekontor eller kommuner skal identifiseres.

 

 

 

Del gjerne!

1 kommentar til “Flere mangler i tidsbruksundersøkelsen

  • Steinar Hunskår

    Mangler i tidsbrukundersøkelsen?
    Et oppslag på Doktorinord.no stiller viktige spørsmål om tidsbrukundersøkelsen som for tiden gjennomføres blant norske fastleger i regi av Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) på oppdrag fra Helsedirektoratet. Kunnskap om hvordan fastlegene bruker tiden, er av stor betydning for forståelse av deres arbeidshverdag og dermed for innbyggernes tilbud på allmennlegetjenester. Gjennom gode og representative data om fordeling av tidsbruk, håper vi å få viktige svar om fastlegenes arbeidssituasjon.

    Det har vært en utfordring å nå alle fastlegene på epost, men vi har brukt alle de vanlig tilgjengelige kildene, blant annet Helfo der fastlegene sender sine regningskort. Likevel har vi i noen få tilfeller opplevd at undersøkelsen i første omgang ikke er mottatt eller er havnet i spam-filter. Vi vet nå at svarprosenten er god, og vi har ingen indikasjoner på at de få som eventuelt ikke har fått delta, representerer et skjevt utvalg.

    En slik undersøkelse kan ikke gi svar på alle spørsmål. Travelhet, samtidighetskonflikter, endring over tid og arbeid som ikke blir gjort eller ikke kan prioriteres er dimensjoner som ikke kan fanges opp av denne undersøkelsen. Derfor har Helsedirektoratet bestemt at det skal gjøres en oppfølgende undersøkelse der slike forhold blir undersøkt hos et mindre gruppe fastleger.

    Hilsen Steinar Hunskår (Nklm) og Kjell Maartmann-Moe (Helsedirektoratet)

  • Legg igjen en kommentar!

    Les mer?