I 1995 ble Unni Ringberg Nord-Norges første praksiskonsulent. – PKO-ordningen er viktig for å nå de nasjonale styringsmålene for spesialisthelsetjenesten som blant annet å bedre kvalitet og pasientsikkerhet, men også kapasitetsutnyttelse og ventetid er noe PKO kan ta tak i.

Få vil være praksiskonsulent i nord

25 år etter at Unni Ringberg ble regionens første praksiskonsulent på UNN, sliter alle sykehusene i Helse Nord med å rekruttere fastleger til deltidsjobb som PKO-er. Dårlig forankring, små stillingsbrøk, store avstander og dårlig avlønning er noen av utfordringene som kom opp på en PKO-konferanse i Tromsø i dag,

På konferansen ble mange av suksesshistoriene fra andre deler av landet lagt frem, i sterk kontrast til ståa i Helse Nord der man i dag mangler praksiskonsulenter i alle helseforetakene. Til og med UNN som tidligere har vært best i klassen, sliter i dag. Det er bakgrunnen for at Helse Nord og Nordland Legeforening tok initiativ til konferansen. De fleste deltakerne kom sørfra, noe som kanskje forteller både om utfordringer og noe manglende engasjement i nord.

Små stillinger og store avstander

Finnmarkssykehuset har flere ganger lyst ut stilling som praksiskonsulent, uten å lykkes. Årsaken er i følge flere at det forventes at man skal være PKO-er for både Hammerfest og Kirkenes sykehus i en 20 % stilling. Det mener mange fastleger er uholdbart. På Helgelandssykehuset er Anita Husveg PKO-leder, men har pr i dag ingen PKO-ere å samarbeide med, og ingen stillinger å rekruttere til. På Nordlandssykehuset mangler man flere PKO-ere. Det samme gjør UNN som har fire PKO-ere i henholdsvis en 20 % stilling som PKO-leder og tre fastleger i 10 %-stillinger. Det jobbes nå med å finne ut om PKO-lederbrøken bør økes, og om man bør knytte til seg større deler av Troms i ordningen.

Viktig å være lokalisert på sykehuset

Anne Grethe Olsen har jobbet med samhandling i mange år i ulike stillinger. I dag er hun fylkeslege i Troms og Finnmark.

– Jeg ble veldig glad da praksiskonsulentordningene kom. I starten hadde vi mye bra ting som kom i kjølvannet av den i Finnmark. På UNN ble PKO-leder for en tid tilbake flyttet fra sykehuset og over til Forskningsparken som holder til i et annet bygg. Det tror jeg ikke var så lurt. Det er en forutsetning at den som jobber for god samhandling kjenner tilhørighet til sykehuset og jobber tett på klinikkene.

Fastlegeperspektivet er viktig for sykehusene

Unni Ringberg har vært fastlege i 35 år i Tromsø og PKO-leder på UNN i mange år. På konferansen snakket hun om «legens medisinske binge i et oppdelt helsevesen».
– PKO-ordningen er viktig for å nå de nasjonale styringsmålene for spesialisthelsetjenesten, som blant annet å bedre kvalitet og pasientsikkerhet. Men også det å redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen kan PKO ta tak i sammen med klinikkene. Avviste pasienter i psykiatrien og reinnleggelser på sykehus er områder som trenger større fokus og her kan praksiskonsulentene bidra. Fastlegeperspektivet er så viktig for at spesialisthelsetjenesten skal se hele bildet, og jeg skjønner ikke at foretakene ikke øker stillingene til PKO-erne. Det koster lite i forhold til hva de kan få igjen.

Mye gode relasjoner i Finnmark

Marit Karlsen representerte både fastlegekorpset i Kautokeino, Allmennlegeforeningen og sentralstyret i Legeforeningen på konferansen.
– Legeforeningen etterlyser sterkere forankring og bedre finansiering av PKO-ordningen. En nasjonal ordning kan ikke være avhengig av ildsjeler rundt omkring. I Finnmark har vi ei lokalforening som er veldig engasjert i mye, og som arrangerer to kurs i året der sykehusleger og allmennleger samhandler godt. Vi har massevis av gode relasjoner å bygge god samhandling på om vi får på plass en praksiskonsulentordning som er bærekraftig.



Del gjerne!

Legg igjen en kommentar!

Les mer?