For noen uker siden satte regjeringa Solberg ned et såkalt fødeutvalg fordi kvinner i Norge får for få barn. Til tross for noen av verdens mest generøse permisjonsregler for nybakte foreldre, går fruktbarheten ned. Det er flere kvinner enn før som får barn, men de får bare ett eller to. Nesten ingen velger å få tre eller flere.
1969 ble det født mange flere barn i Nordnorge enn i landet forøvrig; fruktbarhetsraten var 3,3 barn per kvinne i de tre nordligste fylkene. Gjennomsnittet for landet var 2,5 barn. «Overskuddet» av barn i nord gjorde at sjøl om mange reiste ut for utdanning og jobb og aldri vendte heim igjen, var det likevel mange nok som ble igjen i landsdelen. Nordnorge eksporterte både fisk og ungdommer; de mest verdifulle råvarene vi hadde.
Nå – 50 år seinere – føder nordnorske kvinne like få barn som resten av landet. I 2017 var fruktbarheten sunket til 1,62, og tallene for 2018 ser enda dystrere ut. Befolkningstallet i Nordland fylke holder seg nogenlunde, men vi som bor her blir altså eldre og eldre. I min heimkommune Alstahaug har vi over 200 færre barn i alderen 6-15 år enn for bare 15 år siden – med omtrent lik befolkningstall. Det er dramatisk.
Situasjonen er den samme i hele Europa. Om få år vil de fleste europeiske land oppleve at folketallet går nedover.
I vår region har vi alltid kjempet for å utdanne og rekruttere nok leger, sykepleiere, jordmødre og andre helsearbeidere. Egen legeutdanning i Tromsø har gitt gode resultater, men nå ser det vanskeligere ut på sikt. Mange leger både i kommunene og på sykehus nærmer seg pensjonsalder, og spesielt blant fastlegene er det stor bekymring for rekrutteringa.
Blant barna som blir født i disse dager, vil forhåpentligvis mange nok velge helse- og omsorgsyrker sånn at jeg – og mine jamnaldringer – får pleie og behandling når vi bikker 80 + rundt 2040. Men Norge trenger også lærere, snekkere og bussjåfører, så hvordan skal denne floka løses? Alle kan ikke jobbe i helsesektoren.
Forhåpentligvis finner Erna Solbergs fødeutvalg gode svar og løsninger på hvorfor norske unge kvinner og menn velger bort å få mange barn. Personlig mener jeg engangsstønaden ved fødsel må økes til 300 000 kroner for kvinner som ikke har opparbeidet rett til svangerskapspermisjon via jobb. Det er ingen grunn til at nyfødte barn skal ha forskjellig verdi avhengig av mors eventuelle yrkeskarriere. Norske myndigheter bruker store summer på gratis prevensjon til kvinner i den alderen de faktisk er biologisk mest fruktbare. Det er sikkert fornuftig, men kan også føre til at en del kvinner faktisk opplever at eggene er gått ut på dato den dagen de ønsker å bli gravide. En skikkelig engangsstønad vil muligens gjøre det lettere for unge kvinner å velge å få barn tidligere, kanskje parallelt med studier og skolegang.
Et barn ble født i Betlehem under en langt hardere himmel enn vår for over 2000 år siden. La oss håpe det blir født mange nye nordlendinger i 2019. Vi trenger hver og en av dem for at landsdelen vår skal vokse og utvikle seg!
God jul!