Foretakstillitsvalgt på Nordlandssykehuset Frida Andræ ønsker seg en elektronisk pasientjournal som gjør det enkelt for helsepersonell å gjøre jobben sin på en effektiv måte, uten å måtte bruke masse tid på byråkrati, samtidig som sensitiv informasjon beskyttes. – I vår iver å ivareta pasientens personvern må vi ikke glemme at journalen faktisk er et arbeidsredskap.
Fra papirjournal til elektronisk journal
En gang i tiden var pasientjournalen en bunke papirer i en mappe. Hvis pasienten hadde vært mye syk var mappen stor. Iblant var den så stor at den av praktiske grunner måtte deles i to. Når pasienten ringte hadde man ikke tilgang til journalen. Ofte var den i arkivet. Noen ganger fant man ikke journalen. Da hadde kanskje noen gjemt den på sitt kontor. En sjelden gang skjedde det at hele journalen blåste ut av vinduet. På et sykehus kunne det finnes flere typer journaler som ble oppbevart på forskjellige plasser. Det var tungvint system.
Nå har vi elektronisk journal nesten over alt. Legekontoret har en journal. Legevakten har en annen. Hvert sykehus/helseforetak har sin. Og så har vi kjernejournalen. Visjonen om en innbygger, en journal har ikke slått inn ennå.
Journalen er et arbeidsredskap
Elektronisk journal har mange fordeler. Den mest åpenbare er tilgjengeligheten. Journalen skal først og fremst være et redskap for å sikre at pasientene får forsvarlig helsehjelp. Samtidig skal vernet mot at opplysningen gis til uvedkommende ivaretas. I vår iver å ivareta pasientens personvern må vi ikke glemme at journalen faktisk er et arbeidsredskap. Helsepersonell må kunne utføre sitt arbeid på en effektiv måte uten å kvernes sønder av tunge administrative systemer og uten å risikere å urettmessig bli uthengt som journalsnoker og i verste fall straffeforfulgt.
Mange behandlere på sykehus
Alle som åpner en elektronisk journal blir logget. Den som har rett å åpne journalen er pasientens behandler. Pasientens behandler er den som til enhver tid har behandlingsansvar for en inneliggende eller poliklinisk pasient. Problemet er at i sykehus er den ensomme behandleren mer unntak enn regel. Ofte vil behandleren spørre en eller flere kollegaer om råd. De fleste avdelinger har også mer eller mindre formelle fellesmøter der man i samråd beslutter om videre plan for utredning og behandling. Under en innleggelse kan det være flere leger som behandler pasienten hvert døgn og sykepleierne arbeider i 3-skift.
Kafka-lignende prosess
Hvordan en journal åpnes varierer mellom forskjellige datasystemer, men slik som det fungerer hos oss, er noen journaler åpne for en viss gruppe. For eksempel er journalen til inneliggende pasienter ved en avdeling åpen for alle legene ved samme avdeling. Men ikke alle kan defineres som behandler, og likefullt blir man logget når man åpner journalen. De fleste vet nok det, men kanskje ikke hvilken Kafka-lignende situasjon man kan ende opp i. Det har vært tilfeller der pasienter via Helsenorge.no har sjekket hvilke leger som har vært innlogget for å så klage hvis de har funnet noen som de mener ikke var behandler. En klage, som hvis den vinner frem, kan resultere i en advarsel fra Helsetilsynet. Den som blir anklaget har vanskelig for å renvaske seg. Hos oss på Nordlandssykehuset har en ikke mulighet til å registrere en begrunnelse for å gå inn i en journalen der man har automatisk adgang. Og går man inn i etterkant for å sjekke, da er det journalsnoking.
Ikke alle valg er intuitive
Dersom man trenger å åpne en journal man ikke har automatisk adgang til, er fremgangsmåten litt annerledes. Her må en gi seg selv adgang ved å velge en begrunnelse fra en meny. Ikke alle valgene er like intuitive. Deretter må man skrive en begrunnelse i fritekst. Dette tar tid og oppleves som tungvint og frustrerende. Behovet for å åpne en journal melder seg ofte når man snakker i mobiltelefon med pasienten eller annet helsepersonell. Ene hånden er da presset til øret og det er vanskelig å skrive en gjennomtenkt begrunnelse med den andre. Hvis man slurver med dette risikerer man å fastne i loggfilteret. Sykehusene er etter lov og forskrift pålagt å utføre loggkontroll. Innledende erfaring er at det er mange avvik, men bak de fleste avvik skjuler det seg likevel rettmessig adgang. Disse må selvsagt renskes ut før arbeidsgiver går videre med eventuell reaksjon.
Noen få, relevante alternativer i stedet for fritekst
Det beste ville være hvis datajournalen gjorde det enkelt for helsepersonell å gjøre jobben sin på en effektiv måte, uten å måtte bruke masse tid på byråkrati, samtidig som sensitiv informasjon beskyttes. Å krysse av for en begrunnelse blant noen få, relevante, alternativer burde være nok.
Vi må bruke stadig mere tid på å holde ryggen fri, og slik blir det nok i fremtiden også. Kontrollorganene får stadig på nye arbeidsoppgaver. Vern av sensitive opplysninger er selvsagt viktig, men man må huske på at de aller fleste som arbeider i helsevesenet respekterer både pasientene og taushetsplikten. Det må være tid igjen til å behandle pasientene.
Men fremtiden er allerede her og jeg oppfordrer alle til å forlange hensiktsmessige datasystemer, og når de er på plass sette et kryss i riktig rute. Like mye for vår egen sikkerhet som for pasientsikkerheten.