En slik form for debatt mener styret i NLF er svært lite dynamisk. Styret mener politikerne som stiller får god tid til å forberede seg på spørsmålene, og kan også velge hvilke spørsmål de ønsker å besvare. Spørsmålsstiller har ingen mulighet for replikk eller oppfølging. Det er en debattform som er høyst ulikeverdig og lite konstruktiv. Landsstyremøtet er Legeforeningens høyeste organ. Alle medlemmer har møte og talerett dersom de har meldt seg på. Ved å organisere helsepolitisk debatt på den skisserte måten, hindres medlemmer som ikke tilhører grupperinger i foreningsleddene, alternativt har andre innspill enn eget foreningsledd, i å delta i diskusjonen. Dette oppfatter NLF som udemokratisk og svært problematisk. Det er foruroligende at sentralstyret og sekretariat velger å legge båndlegge foreningens landsstyremøte på denne måten.
NLF reagerer også på at møtelederne omtales om «konferansier». Dette skal være en helsepolitisk debatt mellom landsstyret og sentrale politikere; ikke en teaterforestilling. NLF mener at organiseringen av debatten på landsstyremøtet IKKE bør gjennomføres som i 2016. Ordningen med en møteleder utenfra fungerte mye bedre fordi politikerne ikke slapp billig unna. I tillegg må det åpnes opp for spørsmål, replikk og ordveksling som før. Alt annet er brudd på demokratiske spilleregler.
NLF ønsker å kunne diskutere hva Dnlf kan og bør gjøre når norske myndigheter godkjenner bruk av medisinske metoder og undersøkelser som fagmiljøene ikke kan stå inne for. Hva bør en faglig forening kunne forvente av respekt for fagkunnskap i forvaltning og politisk ledelse i saker som er av så avgjørende betydning som alderstesten var og er?